Fotballen står for en av tre idrettsskader i Norge – og barn er mer utsatt enn før.
En av tre som årlig pådrar seg idrettsskade i Norge er barn i alderen 7-17 år. Fotballen står alene for en tredjedel av skadene.
Fysioterapeut Stine M. Emilsen ved fotballfritidsordningen i Viking, mener trenere og ledere har for lite interesse og kunnskap om forebyggende skadetrening.
– De fleste trenere ute i klubbene er gjerne frivillige foreldre som har drevet med idrett selv og som føler de kan bidra med sitt. Basistrening og skadeforebygging er noe man har mindre kompetanse på, sier Emilsen.
Reaksjoner
Emilsen har fått mange reaksjoner også innad i Viking på at hun prioriterer basistrening blant de unge. Hun tror årsaken er at fotballen i mange år har vært for mannsdominert og ensidig opptatt av fotballtrening.
Emilsen mener klubbene trenger å rekruttere flere trenere fra andre idretter for å redusere antall skader.
– Man trenger ikke ha spilt fotball selv for å gjøre en god jobb i en fotballklubb. Kanskje må man søke en mor eller far som har drevet med eksempelvis turn – som er fantastisk god trening. De kan masse om denne typen trening som aktive og unge fotballspillere trenger, sier Emilsen.
Alternativ trening vil gjøre unge mer atletiske, gi færre skader og bedre fotballspillere, mener Emilsen.
Baksiden
Idrettsskader koster det norske samfunnet mellom 35 og 40 milliarder årlig, fortalte NRK i går.
Skadene er baksiden av medaljen i et samfunn der stadig flere driver organisert idrett.
Mål
Stine Emilsen har ansvar for trening bland barneskoleelever på Vikings egen fotball-SFO.
Fotballfritidsordningen samler 120 barn med ulik ambisjonsnivå. Emilsen krever at treningen skal være allsidig – forebygging av skader er et av hovedmålene.
Skremt
Unge trenger denne type trening mer enn noen gang, mener Emilsen.
– Jeg blir veldig skremt når jeg får inn 9-åringer som har innskrenket bevegelighet i hofteleddsbøyer og baksiden av lår og som har svak muskulatur i rygg og mage. Årsaken er rett og slett at man er i for lite bevegelse. De som trener mye må trene riktig for ikke å få belastningsskader, sier Emilsen.
Skremt
Barn leker mindre organisert og sitter mer foran pc, tv og dataspill. De er mindre bevegelige og mer mottakelige for skader enn tidligere, men mange trener likevel desto mer organisert i sin idrett.
I motsetning til svært mange andre klubber har Viking ressurser til både å ansatte profesjonelle trenere og et forebyggende støtteapparat. Idrettsforsker Grethe Myklebust ved Senter for idrettsskadeforskning sa til NRK i går at kompetansen for å forebygge skader i idretten er for dårlig ute i klubbene.
Kan ikke løpe
Tidligere landslagsmålvakt i fotball, Erik Thorstvedt, har hatt skader fra topp til tå. Bare i løpet av sine sju år i Tottenham ble han operert tretten ganger. I dag kan han ikke løpe lenger, men er trener for et elitelag av 13-14 åringer i Viking. Fokuset på forebyggende trening er som natt og dag i forhold til da han selv var ung, mener Thorstvedt.
– Det fysiske har et stort fokus, men i Viking gjelder nok det de som trener veldig mye. For dem som trener to ganger i uken for å ha det kjekt, er det nok betydelig mindre – om enn noe, sier Thorstvedt.
Høyere
Fotballen går raskere og er blitt tøffere – også for de yngste. Treningsmengdene er også langt høyere. Unge spillere i Viking kan i dag trene organisert åtte-ni ganger i uken. Det har også en bakside.
– Det er begrenset hvor mye en kan stå utpå en fotballbane å ta i mot skudd. Men det er nesten ingen begrensinger i hvor mye man kan holde på med alternativ trening – som ikke er så belastende – men som gjør at man er i stand til å tåle mer av den andre treningen, sier Thorstvedt.
Kilde: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland
Gårsdagens hendelse ift Carl-Erik Torp som fikk hjertestans, viser hvor viktig det er at ikke bare leger og hjelpemannskap ved siden av banen, men også lagspillere, kan Hjerte og Lungeredning. Som legen sa på TV2 nyhetene i dag, var det bare tilfeldigheter som gjorde at han var tilstede på kampen.
Brann-lege Ove Austgulen bekreftet tidligere idag overfor VG Nett at Torp fikk to illebefinnende og måtte behandles med hjertestarter både ute på banen og i spillertunnelen i Sogndal.
Les hele artikkelen i vg her:
(hjerte og lungeredning, førstehjelp, hjertestarter)
673 personer ble hardt skadd på norske veier i 2010, og 210 personer mistet livet, viser foreløpige tall. I desember omkom 14 personer.
Vi må tilbake til 1955, da antall omkomne var 213, for å finne registrerte årlige tall for trafikkdrepte på et tilsvarende nivå. Til sammenlikning var det om lag 280 000 motorkjøretøyer på veiene i 1955, mot om lag 3,5 millioner i 2010. Ifølge de endelige tallene for 2009 ble 751 hardt skadd i trafikken, mens 212 personer omkom.
Ulykkestallene har en tendens til å variere mye fra et år til et annet. Ved å sammenlikne utviklingen over en tiårsperiode, er det mulig å gi et inntrykk av de langsiktige trendene. I tiårsperioden 2001-2010 har det i gjennomsnitt vært 250 omkomne og 926 hardt skadd i trafikken, sammenliknet altså med henholdsvis 210 omkomne og 673 hardt skadde i 2010.
Møteulykkene tar fortsatt flest liv
I 2010 omkom 87 personer i møteulykker. Dette tilsvarte 41 prosent av alle som omkom i trafikken. 67 personer mistet livet i utforkjøringsulykker, en andel av alle på 32 prosent. Nesten tre firedeler av alle som omkom i trafikken i 2010, omkom altså enten i en møteulykke eller utforkjøringsulykke. Andelen som omkommer i møteulykker har vært uendret de siste årene, og gjennomsnittsandelen for femårsperioden 2006-2010 var også på 41 prosent.
219 personer ble hardt skadd i møteulykker i 2010, mens 233 ble hardt skadd i utforkjøringsulykker. Dette tilsvarer en andel på henholdsvis 33 og 35 prosent av alle hardt skadde. De tilsvarende tallene for 2009 var 246 hardt skadd i møteulykker og 222 hardt skadd i utforkjøringsulykker.
Over halvparten av de drepte var bilførere
Den foreløpige ulykkesstatistikken for 2010 viser at 113 bilførere mistet livet, mens 286 ble hardt skadd. De tilsvarende tallene for 2009 viste at 98 bilførere omkom, mens 305 ble hardt skadd. Av de øvrige omkomne i trafikken i 2010 var 39 bilpassasjerer, 26 var motorsyklister, 5 var syklister, 21 var fotgjengere, mens 6 var i andre trafikantgrupper.
Av de 113 bilførerne som mistet livet i 2010 var hele 96 menn. Av de 286 som ble hardt skadd var 205 menn.
Få barn ble trafikkdrept i 2010
5 barn under 16 år mistet livet i trafikken i 2010, mens 39 ble hardt skadd. I 2009 viste de tilsvarende foreløpige tallene 8 omkomne og 58 hardt skadde i denne aldersgruppen.
49 ungdommer i alderen 16-24 år omkom i trafikken i 2010. 176 ble hardt skadd. Gjennomsnittet for 5-årsperioden 2006-2010 var 54 omkomne i denne aldersgruppen. Av de omkomne var 36 menn, mens 130 menn ble hardt skadd. Dette tilsvarer en andel menn på 73 prosent både for drepte og hardt skadde.
Flest omkomne i Hordaland
De foreløpige tallene viser at 22 personer omkom i veitrafikkulykker i Hordaland i 2010. 21 personer omkom i Nordland og 18 i Akershus.
Mange omkomne fotgjengere i desember
I desember 2010 omkom 6 fotgjengere i trafikken mot 1 i 2009. Av de andre omkomne i desember var 7 bilførere og 1 bilpassasjer.
Den foreløpige oversikten for desember viser at politiet registrerte 486 ulykker med personskade på norske veier. 14 personer omkom og 44 ble hardt skadd i disse ulykkene. Tilsvarende foreløpige tall for desember 2009 var 17 omkomne og 55 hardt skadde. Tallet på hardt skadd ble senere justert til 63.
Tall fra politietStatistikken omfatter bare ulykker som er meldt til politiet. Det medfører at mindre alvorlige ulykker og skader er underrepresentert i skadetallene. Foreløpige tall viser at om lag 22 prosent av personene som har blitt skadd i trafikken i 2010, hadde ukjent skadegrad i politirapportene. Personer med uoppgitt skadegrad er medregnet i det totale tallet på skadde personer. Mange av disse kan i ettertid vise seg å være uskadde. Kilde: http://www.ssb.no/vtu/
|
1Aid Norge 