VEKTERE REDDER LIV

Vektere gjør en fantastisk jobb, og er viktige for ivaretagelsen av sikkerhet og orden på mange sentrale steder blandt befolkningen! Nå er også tallene på hvor ofte de utfører førstehjelp klare! Norske vektere reddet i fjor 285 liv på landsbasis!

Ifølge statistikk for sikkerhetsbransjen ga vekterne førstehjelp 2.120 ganger i fjor, melder NHO Service, som organiserer så å si hele denne bransjen.

I en pressemelding skriver organisasjonen at livreddende innsats i kjøpesenter og andre offentlige steder er en stor oppgave for vekterne, som ofte er de første på stedet når en hendelse oppstår.

Tilfellene av førstehjelp er i forbindelse med alt fra hjertestans, overdosetilfeller, drukning, blødninger og mindre skader. 2.120 tilfeller av førstehjelp er det høyeste som er registrert så lenge statistikken har vært ført.

I 2015 ga vektere til sammenligning førstehjelp til 1.830 personer.

KILDE: ABCNYHETER.NO: https://www.abcnyheter.no/nyheter/2017/03/23/195289491/norske-vektere-reddet-nesten-300-liv-i-fjor

BILDE: Lise Åserud / Scanpix Foto: NTB scanpix

 

TILBAKETREKKER EPIPEN

På grunn av mulig feil ved utløsningsmekanismen, tilbakekaller MT-innehaver Meda flere produksjonspartier av EpiPen 150 og 300 mikrogram adrenalinpenner. Vi ber pasienter bytte på apotek.

Feilen som er bekreftet i to tilfeller utenfor Norden har tidligere medført tilbaketrekking av to produksjonspartier i Norge. Feilen kan imidlertid omfatte flere produksjonspartier.

De berørte EpiPennene har disse LOT-numrene og følgende utløpsdato:

  • EpiPen 300 mikrogram 5FA665E (enkeltpakning) 31.03.2017
  • EpiPen 300 mikrogram 5FA665D (dobbeltpakning) 31.03.2017
  • EpiPen Jr. 150 mikrogram 5ED824B (dobbeltpakning) 30.04.2017
  • EpiPen Jr. 150 mikrogram 5ED824AC (enkeltpakning) 30.04.2017
  • EpiPen Jr. 150 mikrogram 6ED117B (dobbeltpakning) 31.08.2017
  • EpiPen 300 mikrogram 6FA292B (enkeltpakning) 30.09.2017
  • EpiPen 300 mikrogram 6FA293B (dobbeltpakning) 30.09.2017
  • EpiPen 300 mikrogram 6FA293C (enkeltpakning) 30.09.2017

Disse partiene utgjør 10 500 penner.

Feil med utløsningsmekanismen

EpiPen (adrenalin autoinjektor) er en ferdigfylt penn med adrenalin som brukes til akutt behandling av alvorlige allergiske reaksjoner, kalt anafylaksi. Det er oppdaget feil med utløsningsmekanismen på noen få penner fra produksjonspartiene 5FA665E og 5FA665D. I en akuttsituasjon kan dette få alvorlige konsekvenser.

Produsenten har ikke funnet årsaken til feilen. De tilbakekaller derfor alle EpiPen produksjonspartier som er laget med komponenter fra samme parti av sprøytedeler, selv om de anser sannsynligheten for feil på sprøytene som lav.

Alle pakninger av de to partiene 5FA665E og 5FA665D med utløpsdato 31.03.2017 ble tilbakekalt 17. mars.

Alle gjenværende pakninger av følgende partier 5ED824B, 5ED824AC, 6ED117B, 6FA292B, 6FA293B og 6FA293C trekkes tilbake fra apotek, sykehusapotek, farmasøytiske avdelinger, sykehusposter og pasienter.

Disse produksjonspartiene ble distribuert første gang fra grossist i Norge i februar 2016.

Råd til pasienter

  • Har du en EpiPen merket med et av LOT-numrene nevnt ovenfor, bør du kontakte nærmeste apotek snarest for å returnere denne. Da vil du motta en ny EpiPen kostnadsfritt (gjelder til angitt utløpsdato).
  • Dessverre kan tilgangen på nye penner være begrenset. Dersom apoteket ikke har en ny penn, må du fortsette å ha med deg den nåværende pennen inntil det er mulig å skaffe ny.
  • LOT-nummer står både på autoinjektoren (se bilde ovenfor) og på pakningen.
  • Du har ingen grunn til å uroe deg hvis du allerede har brukt en EpiPen med et av LOT-numrene nevnt ovenfor, dersom autoinjektor har blitt utløst korrekt. Det er ikke funnet noe galt med legemidlet i sprøyten.

Råd til apotek

  • Det er iverksatt tilbakekalling av ovennevnte LOT-numre av EpiPen 150 og 300 mikrogram adrenalinpenner.
  • Apoteket skal levere ut ny tilsvarende pakning av EpiPen kostnadsfritt til pasienter som ønsker å bytte ut berørte LOT-nummer (gjelder til angitt utløpsdato), samt ta imot berørte penner.
  • EpiPen fra andre produksjonspartier er tilgjengelig fra produsent, men i begrenset mengde. Derfor bør apoteket kun utlevere én pakning per pasient.
  • Har ikke apoteket ny penn til erstatning for nåværende penn? Da må pasientene informeres om viktigheten av å fortsette å bringe med seg den nåværende pennen inntil det er mulig å skaffe ny.
  • Apoteket må forsikre seg om at ingen pasienter blir uten adrenalinpenn.

Råd til leger

  • Hjelp pasienten med å sjekke LOT-nummer.
  • EpiPen fra andre produksjonspartier er tilgjengelig på apotek, men i begrenset mengde.
  • Legen må forsikre seg om at pasienter har adrenalinpenn tilgjengelig.

 

KILDE: LEGEMIDDELVERKET.NO: https://legemiddelverket.no/nyheter/tilbaketrekking-av-epipen-150-og-300-mikrogram-adrenalinpenner-

BILDE: LEGEMIDDELVERKET.NO

Det har den siste tiden vært diskusjoner i enkelte medier om sykehjem burde ha hjertestarter. På generelt grunnlag, JA, et sykehjem burde absolutt ha tilgang på hjertestarter er vår påstand. Sykehjem som en helseinstitusjon med helsepersonell burde selvfølgelig ha dette, og man kunne forvente at sykepleiere kan se faresignaler ved sykdom for å forebygge, men også bruke hjertestarter når dette er etisk riktig, og nødvendig!

I denne saken fra sykepleien.no belyses denne saken godt!

Defibtech Lifeline View ML

Defibtech Lifeline View ML

For intensivsykepleier Mons Sjöberg er det enkelt: Hjertestarter redder liv. Derfor må man ha rask tilgang. For sykehjemmet er det ikke så enkelt.

Da Mons Sjöberg leste historien om sykepleieren som reddet livet til hjelpepleieren på Lørenskog sykehjem, reagerte han.

Sykepleier Vanja sørget for at kollegaen Mohan ikke kjørte hjem fra jobb da han ble dårlig, men i stedet dro i ambulanse. Han ble bypassoperert, og er tilbake i jobb.

Sjöberg, som er seksjonsleder på generell intensiv 2 ved Oslo universitetssykehus, skriver i en e-post til Sykepleien at sykepleieren gjorde en god jobb, men at dette kunne endt mye verre enn det gjorde.

Handler om sekunder

Han er kritisk til at Lørenskog sykehjem har valgt ikke å ha hjertestarter.

– Vi vet jo at hjertestarter redder liv. Det kan være snakk om sekunder. Hvis hjelpepleieren hadde fått hjertestans den gangen, måtte de ha agert annerledes, sier han til Sykepleien.

– Vi kan jo bare spekulere i hvordan det hadde gått med ham dersom han faktisk hadde fått hjertestans og ingen kunne sjokke ut et ventrikkelflimmer.

Mer opptatt av verdig død enn HLR?

I stedet for å skaffe hjertestarter, har sykehjemmet satset på økt kompetanse blant de ansatte.

«Sykepleier Vanja Hagen brukte kompetanse, ikke hjertestarter, da kollegaen ble blek og tungpustet», står det i artikkelen. Sjøberg synes ordbruken er spesiell.

– Min mor pleier å si: «Jeg får inntrykk av at sykepleiere er mer opptatt av å sørge for at mennesker får en verdig død enn av å gi hjertelungeredning.» Utsagnet hennes passer jo godt her, mener han.

Han minner om at det ikke bare er pasienter som blir dårlige. Også pårørende og ansatte, slik saken viser, kan få hjertestans.

Må ha handlingsberedskap

– Jeg syns sykehjemmet har en spesiell argumentasjon, det er det jeg reagerer på. Kompetanse er jo så mangt. Sykepleiere skal ha handlingsberedskap. Dersom noe får hjertestans, skal man kjappest mulig ha tilgang til hjertestarter – så enkelt er det. I påvente av slik må man komprimere pasienten. Dét er også kompetanse.

– Er det pengene?

Sjöberg lurer på om valget er faglig begrunnet.

– Eller er det økonomisk begrunnet? Det koster jo å kjøpe hjertestarter og det koster å lære opp de ansatte.

– Er det bare fordeler med å ha hjertestarter?

– Vi vet at det redder liv. Man kan ikke gjøre feil; det verste er å la være å gjøre noe. All tidsutsettelse reduserer overlevelse. Tidlig tilgang til hjertestarter ved sjokkbar elektrisk aktivitet øker overlevelsesgraden betydelig, sier Sjöberg.

– Omsorg er ikke nok

– Kan det gi falsk trygghet å ha slikt utstyr på institusjonen?

– Utfordringen er at man må lære å bruke den også. Men sykepleierne skal kunne mer enn å gi kjærlighet og omsorg. De må ha handlingsberedskap, enten det er hjertestans eller en trafikkulykke. Opplæring koster. Men det går ikke an å prioritere vekk at vår rolle er å kunne yte helsehjelp.

Han føyer til:

– Det er kjempefint at de læres opp til å se tegn på hjertesvikt. Men det er bare første del. Man må si a og så b, sier intensivsykepleier Mons Sjöberg.

Har valgt annerledes på sykehjemmet

– Vi har ikke utelukket at vi skal ha hjertestarter. Men vi har valgt å begynne i den andre enden, sier Arnfinn Gisleberg, institusjonsleder på Lørenskog sykehjem.

Det vil si å øke kompetanse og ferdigheter i observasjoner og hjertelungeredning.

– Vi mener at det nå er viktigere å fange opp pasienter som blir dårligere for å forhindre hjertestans, enn å gå til innkjøp av hjertestarter.

Han legger til:

– Det er ikke alltid man lykkes med å gjenopplive etter hjertestans, selv med hjertestarter. Det kan være flere å redde ved å fange opp sykdomsutvikling tidlig.

Kan være uetisk å gjenopplive

– Siden vi er et sykehjem må vi også vite hvem som skal ha hjertelungeredning, så vi ikke overbehandler en som er mett av dage. Det har med etikk å gjøre, sier Gisleberg.

– Hvis vi skal ha hjertestarter tilgjengelig, må ansatte likevel læres opp og ha gode ferdigheter i basal hjertelungeredning. De må vite hva de skal gjøre, når de skal starte med redningen og hvilke pasienter som skal gjenopplives. Dette har vi tatt tak i.

Sykehjemmet bruker en ny opplæringsmodell for å få bedre observasjonsferdigheter.

– Praktiske ferdigheter i hjertelungeredning er en del av opplæringen.

Handler ikke bare om penger

– Vi sier ikke bastant nei til hjertestarter, men det er også et poeng at vi har kort vei til sykehus, sier Gisleberg.

– Det er ikke det at det blir for dyrt?

– Det ville vært mye billigere å kjøpe en hjertestarter.

– Men opplæring koster også?

– Det er helt riktig, men det er ikke bare et kostnadsspørsmål. Det er en faglig vurdering og vi har jo nettopp prioritert å øke opplæringen av ansatte.

Kort responstid

– Ansatte og pårørende kan også trenge å bli livreddet?

– Ja, det er en del av det, slik historien med Mohan viser. Men vi har kort responstid, ambulansen kommer raskt. Det må settes i gang riktige tiltak, slik som å varsle ambulanse tidlig, og gi gode kompresjoner hvis pasienter får en hjertestans. Så skal vi fortsette å diskutere om vi skal ha hjertestarter.

Vil ha dyktige ansatte

Gisleberg påpeker at om en pasient står på HLR minus, betyr ikke det at man ikke skal gjøre livreddende tiltak om denne pasienten får en kjøttbit i halsen.

– Vi vil ha dyktige ansatte som reflekterer og er i stand til å handle. Foreløpig uten hjertestanser. Nå er vi mer opptatt av å forbedre kompetanse og utstyret vi trenger for å gjøre gode observasjoner. Vi diskuterer hvilken type utstyr sykehjemmet skal ha med vår nye overlege, forteller Gisleberg.

Får ikke alltid effekt av hjertestarteren

Han poengterer dessuten at hvis ingen har satt i gang hjertelungeredning, er det vanskeligere å få effekt av hjertestarteren.

– Det er mange sykehjem i området som ikke har hjertestarter, ifølge Romerikes Blad?

– Sykehjemstjenesten i Skedsmo har samme tilnærming som oss. Vi hadde ikke drøftet dette, men likevel tenkte vi likt, sier institusjonsleder Arnfinn Gisleberg.

 

Les hele saken: HER

 

KILDE: http://WWW.SYKEPLEIEN.NO: https://sykepleien.no/2017/02/hjertestarter-eller-ikke-hjertestarter-pa-sykehjem

BILDE: 1AID NORGE

 

1Aid Norge jobber i disse dager med å registrere sine solgte hjertestartere i det nye nasjonale hjertestarterregisteret!

norsk_aed_register_engelsk

 

Det er svært gledelig at et slikt offentlig registeret også kommer til Norge! Nå vil AMK (Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral) få mulighet til å se hjertestartere som er registrert! Det er også viktig at det blir driftet av det offentlige, slik at det er et nøytralt register, der all vesentlig informasjon blir i helsemyndighetenes eie, og ikke i de forskjellige «forhandlernes» eie. Vi anbefaler alle som har en skarp hjertestarter å registrere den på 113.no.

For mer info, se www.113.no

 

RASKEST I NORGE MED LIVSVIKTIG SLAGBEHANDLING

Hjerneinfarkt er en av årsakene til det vi kaller hjerneslag. Det vil si fullstendig blokkade av en blodåre i hjernen. Dette må behandles raskt, og her kan du lese om sykehuset Østfold, som er raskest i landet!

trombolyseteam-bredt-til-nett
Sykehuset Østfold ligger helt på topp i landet når det gjelder å gi raskt behandling ved hjerneinfarkt. Over 80 prosent av pasientene får trombolysebehandling innen 40 minutter.

Om lag 10 000 personer i Norge innlegges i sykehus med akutt hjerneslag hvert år. Hjerneslag oppstår ved en akutt svikt i blod og oksygentilførsel til et område av hjernen, som oftest forårsaket av en blodpropp i en blodåre i hjernen. Dette fører til et hjerneinfarkt.

Nye nasjonale kvalitetsindikatorer som nå er publisert av Helsedirektoratet, viser at Sykehuset Østfold kommer best ut i landet når det gjelder hvor mange pasienter med hjerneinfarkt som får trombolysebehandling (blodproppløsende medikament gitt intravenøst) innen 40 minutter etter innleggelse.

Hvert minutt teller

De nasjonale retningslinjene anbefaler at pasienter som er aktuelle for trombolyse bør utredes så raskt som mulig for å sikre tidligst mulig behandling.

  • Trombolysebehandling har størst effekt hvis det gis tidlig. Det viktigste er å sikre rask utredning straks pasienten ankommer sykehuset. De gode resultatene i Sykehuset Østfold skyldes en stor felles innsats, fra alle avdelinger som er involvert i behandlingen, sier Azhar Abbas, seksjonsoverlege i slagenheten.

Har fjernet tidstyvene

Norsk hjerneslagregister har definert at høy måloppnåelse for sykehusene er når minst 50 % av pasientene som trombolysebehandles starter behandlingen innen 40 minutter etter innleggelse. På landsbasis i 2015 fikk 59,4 prosent av alle pasienter med hjerneinfarkt trombolysebehandling innen 40 minutter etter innleggelse. Sykehuset Østfold ligger øverst på listen med 80,4 prosent.

  • Vi har jobbet systematisk med å lage prosedyrer som er formsydd vårt sykehus. Målet har vært å fjerne hver eneste tidstyv slik at vi kan gi rett behandling så raskt som mulig, og vi jobber hele tiden for å bli bedre. Vi har allerede mange pasienter som får behandling helt ned til 15-20 minutter etter innleggelse, sier Abbas.

Når ambulansepersonalet henter en pasient som har symptomer som kan tyde på hjerneslag, kjører de rett til sykehuset på Kalnes. Samtidig kontakter de sykehuset og den første trombolysealarmen går.

  • Da vet trombolyseteamet at de må være klare på kort varsel. Neste alarm går fem minutter før pasienten ankommer sykehuset, og da samles teamet i en egen CT-lab rett ved inngangsdøren i akuttmottaket, forklarer seksjonsoverlegen.

Godt planlagt

Trombolyseteamet består av nevrolog, radiolog, radiograf, trombolysesykepleier og personell fra laboratoriet. Når pasienten trilles inn, er hvert medlem i teamet drillet på hva de skal gjøre. Alt er planlagt i detalj. De har til og med øvd på hvor de skal stå i forhold til pasienten, slik at de ikke behøver å bruke unødig tid på å bevege seg rundt i rommet. Detaljerte CT-bilder av hjernen tas og det blir tatt blodprøver, og mens bildene studeres analyseres blodprøven på labben samtidig.

  • Har pasienten et hjerneinfarkt, gir vi trombolysebehandling med det samme. Deretter følges pasienten tett opp i slagenheten i sykehuset, sier Abbas.

Ring 113!

Seksjonsoverlegen presiserer at selv om målet er at så mange som mulig skal få behandling innen 40 minutter, kan trombolysebehandling gis opp til 4,5 timer etter at de første symptomene på hjerneslag melder seg. Ved enkelte tilfeller kan tromber fjernes ved trombefisking inntil 6-8 timer fra symptomstart. Dette gjøres ved Rikshospitalet, så i slike tilfeller må pasienten til Oslo.

  • Det viktigste er at alle er oppmerksomme dersom de selv eller noen de er sammen med får symptomer som tyder på hjerneslag. Da må de ringe 113 så raskt som mulig. Vi er heldige som har så korte avstander i fylket vårt slik at pasientene kommer raskt til sykehus, sier Abbas.

Symptomer

Kjenner DU symptomene på hjerneslag? Lær deg FAST-regelen!

Viktig kvalitetsmåling

  • Kvalitetsmåling i sykehusene er viktig for å kartlegge hva vi kan gjøre for å bli bedre, sier Helge Stene-Johansen, direktør fag og utvikling i Sykehuset Østfold. Nå er nye resultater for en rekke ulike behandlinger i alle norske sykehus publisert på helsenorge.no

Kvalitetsindikatorene tar for seg et bredt utvalg behandlinger som gis i sykehus. Resultatene innenfor alle fagområder gås nøye igjennom.
– Vi ser gjerne etter forbedringsområder, men vi må også kartlegge hva vi er gode på. Hva er årsaken til at vi lykkes så godt innen flere felt? Disse svarene kan vi bruke slik at de ulike avdelingene i sykehuset kan lære av hverandre, sier Stene-Johansen.

 

KILDE: SYKEHUSET-OSTFOLD.NO: https://sykehuset-ostfold.no/om-oss/nyheter/far-raskest-behandling

BILDE: Sykehuset Østfold