47 omkom i arbeidsulykker i 2010

Artikkel publisert av arbeidstilsynet 12.01.2010:

Arbeidstilsynet har registrert at 47 omkom på jobb i 2010. Tilsvarende tall for 2009 var 42, mens gjennomsnittet de ti foregående årene er 43 personer.
– Det er bekymringsfullt at trenden fra før årtusenskiftet med nedgang i antall arbeidsskadedødsfall virker å ha stoppet opp. Ingen skal dø på grunn av jobben sin, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.Det er fire hovednæringer som skiller seg ut med flest arbeidsskadedødsfall. I transport og lagring døde ni personer, mot 12 i 2009. I bygg og anlegg døde også ni personer, mot 11 i 2009. I primærnæringene døde åtte personer i 2010 mot sju i 2009. I industrien døde seks personer, mot åtte i 2009.Spesielt for 2010 var at det skjedde det to ulykker hvor flere personer døde. Det gjelder ulykkene den 28. januar hvor fire personer omkom da et helikopter styrtet i sjøen og den 24. mars da tre menn omkom da tomme containervogner ukontrollert trillet fra Alnabru og endte opp i terminalbygningen til containerterminalen i Oslo havn.I helikopterulykken er den omkomne piloten ikke med i Arbeidstilsynets samlede tall da flygende personell hører til Luftfartstilsynets myndighetsområde. Arbeidstilsynet fører ikke statistikk over døde offshore, i fiske (unntatt havbruk), i sjøfart og flygende personell.

Når det gjelder ulykkestyper døde 12 personer i klemt/fanget-ulykker, ni i trafikkulykker, seks i sammenstøt/påkjørsel, seks som følge av støt/treff av gjenstand, mens fem døde i fallulykker.

41 prosent av de døde var i alderen 40-54 år og gjennomsnittsalderen for de omkomne var 49 år. Fire av de omkomne var i alderen 20-25 år. To av de omkomne var kvinner. Den ene kvinnen omkom i den nevnte helikopterstyrten og den andre arbeidet i jordbruket.

Arbeidstilsynet vil i løpet av første kvartal gi ut en egen rapport med mer detaljert beskrivelse av ulykkene som førte til arbeidsskadedødsfall i 2010.

Nye retningslinjer for gjenoppliving

 

NRR presenterer nye nasjonale retningslinjer for resuscitering.

Den nye internasjonale Guidelines for Cardiopulmonary Resuscitation ble publisert samtidig 18. oktober 2010 i tidsskriftene ”Resuscitation” (Europa) og ”Circulation” (USA).

Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) har i samråd med ledende akuttmedisinske miljøer på universitetssykehusene gått gjennom anbefalingene og legger her fram de reviderte norske retningslinjene for både basal og avansert hjerte-lungeredning både for barn og for voksne.

Der er fortsatt noen forskjeller mellom de norske retningslinjene og ERCs Guidelines, spesielt i AHLR. Ulikhetene framgår av de enkelte kapitlene i de norske retningslinjene, og utdypes ytterligere i vedlegget ”Hvorfor er AHLR-algoritmen i Norge annerledes”.

NRR og Norsk Førstehjelpsråd anbefaler at de nye norske retningslinjene implementeres fra 1.januar 2011 og framover, selv om det vil ta noe mer tid å revidere alle aktuelle læreprogrammer og algoritmeplakater.

Det planlegges ikke noen sentral opplæringsprosess fra NRR sin side fordi endringene fra de gjeldende retningslinjer ikke er så store. Fagansvarlig personell i helsevesenet og personell med ansvar for opplæring, kursorganisasjoner o.l. bør kunne tilegne seg endringene ved å gå nøye gjennom stoffet som nå foreligger fra NRR, og kan så implementere de nye retningslinjene i egne organisasjoner og tjenester etter hvert som utøvende personell oppdateres faglig.

Mange av anbefalingene fra 2005 gjelder fortsatt, enten fordi det ikke foreliger ny forskning eller fordi ny forskning har styrket tidligere funn og konklusjoner. Endringene er derfor langt mindre omfattende enn ved guidelinesrevisjonen i 2005/2006.

De nye norske retningslinjene  for barneresuscitering og nyfødtresuscitering forventes dessverre ikke ferdige før utpå nyåret, og de vil da også publiseres på nrr.org.

Kristian Lexow, overlege
Leder, Norsk Resuscitasjonsråd

Kilde: www.nrr.org

Her finner du også de nye retningslinjene.

 

Var der for skadet kollega

«En arbeider pådro seg mindre skader da han falt fire meter ned i en sjakt på Hunsfos fabrikker i Vennesla. Ifølge politiet var både lege og ambulanse raskt på stedet.» … Men industrivernet var der med én gang!

Tekst: Harald J. Bergmann

Foto: Privat og Harald J. Bergmann

Saken ved Hunsfos Fabrikker ble først omtalt i Fædrelandsvennen 8. februar. Les oppslaget her før du leser artikkelen nedenfor.

Hunsfos Fabrikker er en tradisjonsrik treforedlings-bedrift i Vennesla utenfor Kristiansand. I dag har den 130 ansatte, er i beredskapsklasse II med blant annet forsterket førstehjelp. I alt er 28 personer med i industrivernet.

Tommy Slåen er industrivernleder og HMS-sjef på Hunsfos.

Rykket ut umiddelbart

– Når jeg leser oppslaget i avisen ser det ikke ut som om industrivernet var til stede i det hele tatt. Hvor var beredskapen, Tommy?

– Jo, selvfølgelig var det industrivern til stede. Kort forklart; en operatør ramlet ned i en sjakt. Han klarte selv å varsle sin avdeling som ringte bedriftens interne nødnummer. Når meldingen kom inn rykket umiddelbart en fra industrivernet ut. Resten av industrivern på jobb ble varslet, samt meg som leder. Så vi var fem industrivernere til stede: Jeg som industrivernleder, skiftleder som også er innsatsleder og tre mannskaper.

Akuttveske

–Og dere fikk brukt førstehjelpskunnskapene deres?

– Absolutt! Innsatslederen på skiftet fikk med seg akuttveske ved utrykning. Vi fikk ikke med oss hjertestarter og båre, men dette kunne nåes raskt. Pasienten ble raskt stabilisert og undersøkt, og ikke minst roet ned og dekket med pledd, beroliger Slåen.

Ettermøte

– Da rakk dere å hjelpe den skadde før han ble hentet av ambulansen?

– Lege var temmelig raskt på plass, og det samarbeidet gikk veldig bra. Ambulansen var der cirka 25 minutter etter ulykken. Nå skal vi ha et ettermøte med alle de involverte, industrivern, operatører og bedriftshel

setjenesten. Det er som du vet alltid rom for forbedringer i varslingsrutiner, utrykning og liknende. Og så har vi god erfaring med dette å få pratet sammen – om alle opplevelser rundt ulykken.

– Synd at ikke avisen kunne nevne at beredskapen deres var i aksjon, slik at de også fikk litt oppmerksomhet?

– Enig. Det er som regel sånn det er. Men det viktigste er at skaden ikke ble verre! sier en stolt industrivernleder.

Kilde: http://www.nso.no

 

 

Lisa Klaussen (24) var den eneste som hjalp den bevisstløse mannen på busstoppet.
TV 2 har testet hvor flinke vi er til å handle når andre trenger hjelp.

Skrevet av: Chris RonaldHermansen

Svein ErikGiskegjerde

Lørdag 01. februar 2014, kl. 00:42

Lisa Klaussen (24) satt på bussen, på vei mot Bergen sentrum. Det var en lørdag ettermiddag – midt i rushtiden. På en holdeplass gikk plutselig bussjåføren ut. En mann satt henslengt på busstoppet.

– Hodet hang langt ned, og bussjåføren forsøkte å rette opp mannen for å få kontakt med ham, forteller Klaussen.

Mannen reagerer ikke, og hun løp ut av bussen for å hjelpe til. Alle andre ble sittende.

DEN ENESTE: Lisa Klaussen (24) reagerer på at ingen av medpassasjerene gikk av bussen for å hjelpe den forkomne mannen. (Foto: Joachim Storvik)

Ingen ville hjelpe

Mens bussjåføren ringte etter ambulanse, forsøkte også Klaussen å få kontakt med mannen. Hun lyktes ikke med dette.

– Jeg la ham i stabilt sideleie for å åpne luftveiene hans. Jeg snudde meg mot bussen og så på de andre passasjerene. Jeg er en jente på bare 1.58 meter, og kunne gjerne trengt litt hjelp.

Ingen i bussen meldte seg.

– Da tenkte jeg: Ok, jeg må gjøre det alene, sier jenta fra Tromsdalen.

Hvor flinke er vi til å hjelpe?

For å finne ut hvordan det virkelig står til med vår evne til å reagere i nødsituasjoner, tok TV 2 til gatene.

Etter å ha rigget oss til med flere kameraer, slapp vi vår reporter ut i gaten. En ung mann med pustebesvær og vondt i brystet. Hvor lang tid ville det gå før noen reagerte?

KLAR TALE: – Alle kan gjøre noe, man behøver ikke å kunne førstehjelp, sier Guttorm Brattebø. Han er skuffet over at mange valgte å passere uten å melde seg da TV 2s reporter simulerte en nødssituasjon. (Foto: Jan M. Ytreeide Hanssen)

Vi gjennomførte dette forsøket ti ganger, i løpet en folkefylt time i en av Bergens gågater. Ved alle anledningene reagerte de forbipasserende, men hvor lang tid det gikk, varierte stort.

Se video av forsøket øverst!

– Tiden er ekstremt viktig, spesielt hvis man kommer over en person som får hjertestans, sier seksjonsleder ved akuttmedisinsk avdeling i Helse Bergen, Guttorm Brattebø.

Hvert år får nærmere 15.000 nordmenn hjerteinfarkt, og hjerteproblemer er en av de vanligste årsakene til at personer faller om på gaten.

– Veldig ofte er det slik at hvert sekund teller. Sjansen for å overleve et hjertestans reduseres med ti prosent for hvert minutt som går etter at hjertet slutter å slå, sier Brattebø.

– Alle kan hjelpe

UTEN Å HJELPE: Noen snakket i telefon, andre hadde bare dårlig tid. Mange valgte å passere TV 2s forsøk, uten å gripe inn.

Mannen som ofte omtales som «ambulansesjefen» i Bergen, er en av de mest erfarne akuttmedisinske ekspertene i landet. Han reagerer på at mange valgte å gå forbi TV 2s forsøkskanin.

– Det er ikke slik det skal være, men det kan være mange grunner til at man velger å ikke gripe inn. Mange opplever en frykt over at de ikke skal kunne nok førstehjelp til å utgjøre en forskjell, sier han.

Overlegen har en klar melding til dem som føler det slik:

– Alle kan gjøre noe. Det aller viktigste er å ta seg av den som er i nød, og kontakte ambulansepersonell. Deretter får man løpende instruksjoner på telefon, helt frem til de som kan dette ankommer, sier Brattebø.

Ved et av forsøkene gikk det halvannet minutt før noen grep inn i TV 2s regisserte situasjon. En av dem som grep inn mye raskere, var eks-brannmann Vidar Kleppe. 

– Det skal ikke ha noe si om man er en normal person, eller om man har havnet på skråplanet. Det tar ikke mer enn et sekund av livet ditt å spørre om det går bra med noen, sier Kleppe.

Komplisert regelverk

For de som ferdes på veien, er plikten til å hjelpe andre klart nedfelt i vegtrafikklovens paragraf 12. For fotgjengere, er situasjonen noe mer kompleks, forteller professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, Jørn Jacobsen.

At ingen turte å melde seg, synes jeg er skummelt og litt trist.

Lisa Klaussen (24)

– Lovene som kan anvendes avhenger i stor grad av den enkelte situasjon som man kommer over. Den mest aktuelle er kanskje straffelovens paragraf 387, sier professoren.

Denne paragrafen slår fast at man kan dømmes til inntil tre måneders fengsel hvis man unnlater å hjelpe en som øyensynlig og overhengende er i livsfare, såfremt det ikke medfører fare for en selv.

– Det kan være en vanskelig praksis å bedømme. Jeg har ikke oversikt over hvor hyppig denne paragrafen blir anvendt, men min kvalifiserte gjetning er at det er sjeldent, sier Jacobsen.

Juss-eksperten mener at TV 2s eksempel, med flere, kan være en indikasjon på at samfunnet er i endring.

– Det at denne problematikken blir tatt opp kan være et symptom på at vi går i retning av et samfunn med større grad av likegyldighet enn før, sier Jacobsen.

Skuffet over medpassasjerene

Tilbake i Kalfarlien, treffer TV 2 Klaussen på busstoppet hvor hendelsen utspilte seg. Hun berømmer sjåføren for å ha stoppet bussen for å hjelpe mannen på busstoppet. De andre på bussen er hun ikke like imponert over.

– Det er snakk om en bevisstløs mann som man ikke får kontakt med. Det tror jeg at folk på bussen la merke til. At ingen da turte å melde seg, synes jeg er skummelt og litt trist. Hva om det var din far som lå der uten at noen ville hjelpe? spør hun.

Etter at bussen kjører videre, oppdager en tilfeldig forbipasserende Lisa og den bevisstløse mannen. Også han blir værende til ambulansen ankommer busstoppet.

Noen dager senere ser tilfeldigvis Lisa igjen mannen utenfor Haukeland universitetssykehus.

– Han så ut til å ha det bra. Han lever, skriver hun i en tekstmelding.


http://www.tv2.no/2014/02/01/nyheter/innenriks/5213900#.Uu_Hf6Vhkk8

Førstehjelp redder liv

Førstehjelp redder liv

978x

For å redde liv må du vite hva du skal gjøre når ulykken er ute. 1Aid Norge tilbyr førstehjelpskurs for barnehager og førstehjelpsutstyr

Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at barnehagens ansatte har nødvendig kompetanse innen førstehjelp og at barnehagen har tilstrekkelig førstehjelpsutstyr. 

Førstehjelpskurs for barnehager
Kurset er spesielt tilpasset voksne som har omsorg for barn og inneholder blant annet følgende leksjoner:

  • Undersøkelse
  • Fremmedlegeme i halsen
  • Medisinsk Nødtelefon
  • Bevisstløshet
  • Barnesykdommer
  • Kramper
  • Astma
  • Allergisk Sjokk
  • Falsk Krupp
 

  • Hjerte- og Lungeredning
  • Alvorlige Skader
  • Blødninger
  • Hodeskader
  • Brannskader
  • Forgiftninger
  • Brudd
  • Praktiske Øvelser

Ta kontakt på telefon 990 55 000 eller e-post mail@1aid.no for nærmere informasjon om førstehjelpskurs.

 

En fersk studie viser at selv små barn er i stand til å lære og utføre førstehjelp.

Undersøkelsen er utført ved Haukeland sykehus i Bergen, og omtalt i tidsskriftet Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine. Ti fire- og femåringer ved en barnehage i Bergen ble lært førstehjelp ved hjelp av noe som heter fem-fingerregelen: Se på en person, snakke med dem, røre ved dem for å forsøke å vekke dem, ringe etter hjelp og til slutt være der for å gi dem støtte.

Barna lærte også å legge en person i stabilt sideleie og hvordan man skal holde luftveiene åpne.

To måneder etter kurset, ble ungene testet hvor de måtte gi førstehjelp til en person som tilsynelatende hadde vært i en sykkelulykke.

– De var fortsatt i stand til å finne ut om en person var bevisstløs eller sov, og om den forulykkede pustet. Ungene husket også nummeret til AMK-sentralen og de klarte å gi en tydelig beskrivelse på hvor de befant seg, sier doktor Bollig ved kirurgisk avdeling på Haukeland universitetssykehus ifølge tidsskriftet.

I en annen test latet førskolelæreren som hun svimte av. Da gikk barna sammen og la henne i stabilt sideleie.

I løpet av de neste sju månedene ble barna fulgt, observert og testet i hverdagen. Mens flere av barna effektivt brukte førstehjelpen de hadde lært, var det noen barn som ikke viste interesse, oftest fordi de fryktet å gjøre noe feil. I en uformell testgruppe klarte riktignok alle barna å utføre førstehjelp.

Undersøkelsen viste også at barna ble mer hjelpsomme og empatiske.

– Opplæring i førstehjelp bør begynne i barnehagen via lek, og bli forsterket i skolen for å øke selvtilliten og oppmuntre folk til å yte førstehjelp når det trengs. Fordelene ved å lære førstehjelp er todelt: et barn kan være den første som kommer til et ulykkessted, og det å lære førstehjelp kan oppmuntre barna til å bli ansvarsfulle voksne som hjelper til i nødssituasjoner, sier Bollig.

Kilde: http://www.utdanning.ws