Det er fastsatt ny timesats for godtgjøring av industrivernøvelser utenom arbeidstid.

Bilde av øvelse med 1Aid Norge, sammen med Medic Makeup Norway. Foto: Bjørn-Tore Løvtangen

Det finnes ingen retningslinjer eller etablert praksis for honorar til dem som er med i industrivernet, men LO og NHO har inngått en avtale som sikrer industrivernpersonellet godtgjøring for deltakelse i øvelser.

Blir man ikke enige om andre vilkår innen bedriften, er denne avtalen forpliktende for NHOs medlemsbedrifter med tariffavtale:

  • For alle øvelser i arbeidstiden utlønnes personellet med sin vanlige timefortjeneste. For de akkordlønnede legges gjennomsnittsfortjenesten for de siste 4 uker til grunn.
  • For alle øvelser utenfor arbeidstid utlønnes personellet etter en sats som fastsettes hvert år av NHO og LO.

Fra 1. april 2017 var satsen kr. 196,95 pr time.

 

Bilde av øvelse med 1Aid Norge, sammen med Medic Makeup Norway. Foto: Bjørn-Tore Løvtangen

 

Bilde av øvelse med 1Aid Norge, sammen med Medic Makeup Norway. Foto: Bjørn-Tore Løvtangen

KILDE: NSO.NO: http://nso.no/ny-timesats-for-ovelser/

BILDE: 1AID NORGE

1Aid Norge har kampanje på hjertestarteren Defibtech Lifeline AED!

Benytter du deg av dette tilbudet vil du også få 10% avslag på vårt hjertestarterkurs!

 

 

Mer om Defibtech Lifeline AED: HER

Mer om hjertestarteravtalen vår: HER

Dette er spennende, og noe Stiftelsen Norsk Luftambulanse og de involverte virkelig skal være stolte av! Vi har stort fokus på hjerneslag og syptomene på våre kurs! Det er viktig at førstehjelperne vet hva de skal se etter ved et mulig hjerneslag, slik at man kan ringe 1-1-3 umiddelbart. Da vil også behandling som dette kunne komme tidlig ut den som trenger hjelp, og sammen vil dette redde liv, sier Bjørn-Tore Løvtangen fra 1Aid Norge. Les saken fra TV2, og se link til video i slutten av saken.

Foto: Norsk Luftambulanse

Foto: TV2

Fra mandag av kan en anestesilege i ambulanse for første gang i verden stille diagnose og gi medisiner for hjerneslag i felt.

Hvert år rammes 15.000 nordmenn av hjerneslag. Under halvparten kommer seg til sykehus innen tidsvinduet på 4,5 timer, viser tall fra Norsk hjerneslagregister.

– Det er alfa omega å få gitt disse medisinene så fort som mulig. Man vet at hvis man får gitt medisinene innen en time etter slaget, så har man en mye bedre prognose enn om man skulle gi det senere, forklarer anestesilege Eirik Franer.

– Går det fire til fire og en halvtime så er det ikke indikasjon for å gi blodfortynnende medisiner i det hele tatt, sier han.

Avhengige av CT-bilder

For å kunne sette diagnosen er legene avhengige av bilder fra en CT-maskin som skanner hjernen. Leses bildene feil, kan følgene bli fatale.

– Hvis man ikke har utelukket at det er en hjerneblødning, som kan gi akkurat i de samme symptomene, så risikerer man at pasienten blir alvorlig skadet eller dør, forteller avdelingssjef på nevrologisk avdeling ved sykehuset i Østfold, Volker Moræus Solyga.

En CT-maskin tar opp et helt rom i et sykehus. Men nå har Stiftelsen Norsk Luftambulanse fått plass til en mindre versjon i en av sine ambulanser.

Eirik Franer er den første anestesilegen på vakt i den nye slagambulansen.

– Det er kjempespennende, sier Franer, som legger til at dette er banebrytende behandling.

Slagambulansen skal rykke ut til pasienten. Der tar de en CT, som vil ta ca. 12 minutter. Deretter skal han kunne lese av bildene, for så å gi den livsviktige medisinen.

– Banebrytende

I samarbeid med sykehuset i Østfold skal ambulansen brukes i et forskningsprosjekt i fylket. Det betyr at pasienter ikke lenger må kjøres til sykehus for å få bekreftet et hjerneslag. For første gang i verden kan en anestesilege sette diagnose, og starte behandling i felt.

– Dette er en verdenssensasjon. Hele verden følger med på hva vi gjør. Dette prosjektet bryter og sprenger murer, sier generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hans Morten Lossius.

Planen videre er å bygge en enda mindre CT-maskin, som skal inn i luftambulansens helikoptre over hele landet.

– Hvor langt unna er dere å få maskinen inn i et helikopter?

– Det er alltid farlig å love slike ting, men mitt stalltips er to år. Om to år så løftes denne maskinen i et luftambulansehelikopter, sier Lossius.

Les hele saken og se video: HER

 

KILDE: TV2: http://www.tv2.no/a/9120797/

BILDE: Norsk Luftambulanse og TV2

Mange frykter å komme opp i situasjoner der de må gi livreddende førstehjelp. Denne artikkelen fra NRK forteller oss nettopp at mange ikke vet hva de skal gjøre, eller er redd for å gjøre feil. Det er derfor vi i 1Aid Norge ønsker å gjøre førstehjelp enkelt! Vi ønsker førstehjelpere som forstår de enkle prinsippene for å redde liv! Se linken i bunn av saken for en rørende video av Anja som for første gang møter igjen Arild, etter at hun reddet livet hans!

Praktisk trening på kurs. Foto: 1Aid Norge

6 av 10 vegrer seg for å utføre førstehjelp i de mest vanlige situasjonene hvor førstehjelp kan redde liv. Mange er redde for å gjøre vondt verre.

Anja Sivertsen tilhører ikke flertallet.

Januar for to år siden så hun en mann ligge midt i veien. Som frivillig i Røde Kors, kan hun førstehjelp. Hun skjønte det var alvorlig og løp for å hente hjertestarter fra et treningssenter like ved.

Ikke lenge etter sluttet mannens hjerte å slå.

– Det var en hjertestans, så jeg visste konkret hva jeg var nødt til å gjøre, sier Sivertsen.

Mens hun «sjokket» med hjertestarteren, kom flere til og gav hjerte- og lungeredning. Det siste hun så av mannen, var at han var på vei bort i ambulanse. Da slo hjertet hans igjen.

4 av 10 vil ikke nøle

I samarbeid med Respons analyse, har Røde Kors undersøkt hvordan det står til med folks vilje til å utføre førstehjelp. Den viser at mange vegrer seg mot å gi førstehjelp.

Organisasjonen har skissert opp fem vanlige scenarier:

Bevisstløs, men puster normalt.
Livløs – helt eller delvis uten pust.
Person har falt og har blek og kald hud.
Person får talevansker og blir skjev i ansiktet.
Kraftig blødning der blodet kommer støtvis, kan f.eks. være fra håndledd.

Et klart flertall svarer at de vet hva som er riktig førstehjelp i disse tilfellene, men bare 4 av 10 ville grepet inn uten å nøle.

Fra vondt til verre

I samme undersøkelse, har organisasjonen spurt hva som er årsaken til at folk ikke tør, eller er usikre på om de tør å hjelpe. 4 av 5 har svart at de er redde for å gjøre vondt verre. Halvparten fordi de er usikre på hva de skal gjøre.

– Mange er redde for å gjøre feil, men den største feilen er å ikke gjøre noe, sier Kerstin Leidal, undervisningsleder i Røde Kors Førstehjelp.

Sven Mollekleiv, mener det er på tide at alle tør hjelpe:

– Et viktig, klart budskap. Du skal alltid ta initiativ til å prøve å redde liv. Du kan også ta initiativ til å lære deg førstehjelp, for det gir større trygghet og sikkerhet for at du tar initiativ.

– Livsviktig første hjelp

Røde Kors ruller i disse dager ut en ny kampanje for å øke bevisstheten rundt førstehjelp.

– Den første hjelpen er livsviktig. Vi kan ikke vente til ambulansen kommer. Da er det ofte for sent, sier president i Norges Røde Kors, Sven Mollekleiv.

Det første møtet

I dag er Anja Sivertsen tilbake i krysset der hun fant mannen liggende i januar i fjor. Mannen heter Arild Hiim og overlevde hjertestansen. Han kommer gående mot henne.

Mens tårene renner, gir de hverandre en klem.

– Jeg får aldri godtgjort det du gjorde den gangen, sier Hiim, og fortsetter:

– Det er takket være deg, tror jeg, at jeg står her nå.

De to står i et gatekryss på Løren i Oslo. Ingen vet hva som hadde skjedd, hvis ikke Sivertsen hadde kommet til da han trengte det.

– Jeg gjorde bare det jeg måtte, men du hadde litt flaks også, sier Sivertsen.

 

KILDE: NRK.NO: https://www.nrk.no/norge/6-av-10-vegrer-seg-for-a-gi-forstehjelp-1.13498407

BILDE: 1Aid Norge

ULIK BEHANDLING VED NEDKJØLING

1Aid Norge har temperatur som tema på de fleste kurs, fordi temperaturfall er så alvorlig. I denne artikkelen fra Forskning.no kommer det spennende informasjon om fremtidig behandling.

 

Hva er beste førstehjelp for en skadet og nedkjølt kropp? En fjellmedisinsk forskningsdugnad pågår nå for å finne svaret.

På det medisinske fagspråket kalles nedkjøling hypotermi. Å være nedkjølt er farlig for kroppen, både på grunn av risiko for forfrysning og fordi en kald kropp blør mer enn normalt.

Samtidig har en nedkjølt kropp dårligere prognoser for overlevelse og rehabilitering.

Derfor er såkalt prehospital isolasjonshåndtering, altså det som skjer fra en person er funnet nedkjølt og skadet til pasienten er kommet på sykehuset, svært viktig.

– Det vi vet, er at denne perioden er avgjørende for pasientens videre prognoser og eventuell overlevelse. Men vi vet enda ikke hva som er beste behandling, forteller fysiolog og Sintef-forsker Øystein Wiggen, som deltar i den fjellmedisinske forskningsgruppa.

– Ny kunnskap om dette kan altså få livreddende betydning for pasienter som er utsatt for alt fra snøskred til trafikkulykker eller fall på et kaldt kjellergulv, for den saks skyld, sier fysiologen.

Ulik praksis

I dag er det ulik praksis på sykehusene og i de ulike redningsgruppene når det gjelder hypotermi. Mye av behandlingen er basert på det man har gjort før og det man tror er det beste. Med andre ord avhenger den aller første og svært viktige behandlingen en nedkjølt person får, av den enkelte legens praksis på området.

Overlege og akuttmedisiner Øyvind Thomassen ved Haukeland Universitetssykehus er den som har tatt initiativet til den fjellmedisinske forskningsgruppa, og som har fått temaet inn på legestudiet i Bergen.

Han har bred erfaring fra alpint redningsarbeid, blant annet fra luftambulansen. Som lege har han sett de ulike behandlingsformene på nært hold og nå leder han altså arbeidet med å finne en beste praksis.

– Det vi undersøker i første omgang, er forskjellen i to ulike metoder for å pakke inn nedkjølte pasienter, forklarer Thomassen. Begge metodene er i bruk i Norge.

I tillegg har forskerne gjort forsøk med oppvarming ved hjelp av et kjemisk varmeteppe.

Med vinteren som laboratorium

Forsøkene har foregått på vinterstid i fjellheimen i Hemsedal, i regi av Helse Bergen. Og selv om man kanskje ikke skulle tro det, har det vært venteliste for å bli forsøksperson i hypotermiens tjeneste.

– Forsøkspersoner og assistenter tar fri fra jobb uten lønn og betaler reisen til Hemsedal selv for å bruke et par dager til å fryse. Jeg tror grunnen til dette er at vi har klart å lage et miljø der ambulansearbeidere, leger og sykepleiere opplever at deres innsats kan endre metoder for behandling. I tillegg introduseres de for forskningsmetodikk, sier Thomassen.

– Til slutt er nok det viktigste at vi har det utrolig hyggelig sammen på fjellet.

Den første metoden som forskerne har testet, går ut på å klippe av alt vått tøy, kle på pasienten tørt, og deretter legge pasienten i isolerende og vindtett innpakning.

I den andre metoden beholdes det våte tøyet på, men pasienten pakkes i stedet inn i et damptett materiale før han eller hun legges i isolerende og vindtett innpakking.

Andre forsøkspersoner var mer heldige og ble varmet opp av det kjemiske varmeteppe etter nedkjøling.

– Nå har vi dokumentert effekten av de ulike metodene. Men analysene fra forsøkene er ennå ikke klare, så det er for tidlig å komme med en oppsummering. Vi har en hypotese om at det beste er å fjerne vått tøy fra pasienten, sier akuttmedisineren.

I tillegg til ny kunnskap blir det viktig å utvikle nye hjelpemidler som er anvendelige og som er praktiske å bruke i felt.

– Antallet mennesker som går i fjellet, øker jo bare, de går lenger og de går brattere. Det er derfor sannsynlig at denne kunnskapen blir enda viktigere på sikt, sier Thomassen.

Hvor kald er pasienten – egentlig?

En annen utfordringene som redningspersonell møter, er å måle pasientens temperatur nøyaktig. I dag er ingen målemetoder helt pålitelige. Omgivelsene, måleutstyret og hvor på kroppen man måler, spiller inn.

– Et av målene i dette prosjektet er derfor å finne en ny og pålitelig målemetode for å fastslå graden av nedkjøling, som kan brukes av alle som jobber med redning i kaldt vær, sier Sintef-forsker Øystein Wiggen.

– Pasientens kjernetemperatur er helt avgjørende for diagnostisering og dermed det videre behandlingsforløpet.

Fra før er forskeren litt over gjennomsnittet interessert i alt som har med kroppstemperatur å gjøre: Han har en doktorgrad på menneskelig yteevne i kaldt klima og erfaring fra en rekke prosjekter som handler om nettopp nedkjøling av kroppen og bekledning for arktiske forhold.

I Sintef er han ansvarlig for alle metoder og gjennomføring av forsøk som foregår i Arbeidsfysiologisk Laboratorium. Der kan forsøkspersonene bli utsatt for alt fra 30 minusgrader og kunstig vind til ublide besøk i isvann – med avansert måleutstyr på kroppen og under nøye overvåking.

Nå skal han altså bruke sin forskningskunnskap, sammen med designerne Tore Christian Storholmen og Ole Petter Næsgaard, som en del av forskningsteamet i Hypoterm.

Skal lage varmepose av supermateriale

– Hypoterm er et forprosjektet der vi skal etablere et solid kunnskapsgrunnlag som skal hjelpe oss med å utvikle en ny og bedre løsning for prehospital isolasjonshåndtering, sier produktdesigner i Sintef, Tore Christian Storholmen.

Prosjektet blir gjennomført i et samarbeid mellom Sintef og NMC Norge AS.

– NMC Norge produserer og utvikler skummaterialer, og sammen skal vi tenke helt nytt for å skape produkter som gir unik beskyttelse mot kulde. Vi håper å kunne hente inn så mange erfaringer og data som mulig og bruke disse til å utvikle en prototype på en helt  ny varmepose med unike materialegenskaper, sier Storholmen.

Les artikkelen i sin helhet HER

KILDE: FORSKNING.NO: http://forskning.no/2017/04/nedkjolte-pasienter-behandles-ulikt/produsert-og-finansiert-av/sintef

BILDE: BLIZZARD, NORAID.NO