Telefonen skal benyttes til varsling, ikke som kamera! Dessverre ser man nå en økende trend av tilskuere på skadesteder som filmer og tar bilder. Et stort problem er det når disse «åstedsturistene» filmer for egen sosial vinning, går i veien for nødetatene og ikke yter førstehjelp sier Bjørn-Tore Løvtangen hos 1Aid Norge. I værste fall går liv tapt!
Foto: Jose Carlos Pessoa Figueiredo
Journalister og fotografer gjør oftest en god jobb med å dekke saker i media som omhandler skade og ulykkessteder. Det er ingen grunn til at privatpersoner på et skadested skal gå rundt med telefon for å filme å ta bilder. Man skal være klar over hvor sårbare pasientene er, og vi må aldri glemme viktigheten av tidlig førstehjelp på et skadested. Målet må alltid være å redde liv! Vi har jo lest historier om pårørende som får høre om alvorlige ulykker via sosiale medier der nære er alvorlig skadd og drept og man kan jo bare tenke seg selv hvordan det oppleves.
Tenk sikkerhet!
Har man de rette tankene med seg når man spoler av gårde for å ta film eller bilder? Om man har helt feil fokus kan det også gå utover deg selv. Det er alltid viktig å tenke sikkerhet på et skadested. For deg selv og de rundt deg. Med telefonen i hånda, tittende inn i en liten skjerm så er ikke fokuset der det skal være sier Bjørn-Tore. Jeg hører noen bruker unnskyldinger som «Det er så mange der, så de har sikkert kontroll» eller «Jeg vet jo ikke hva jeg skal gjøre». Da er oppfordringen klar. Skulle det ikke være behov for deg inne på skadestedet hjelp gjerne til med sikkerheten rundt ulykken, men forhør deg alltid. Er du først fremme er det viktigste at du tenker sikkerhet, varsler og starter livreddende førstehjelp, telefonen skal benyttes til å ringe nødtelefon, ikke fotografere. Husk også at du som sjåfør som passerer et skadested skal ha hendene på rattet, ikke rundt telefonen for å knipse bilder eller filme i forbifarten.
La barna sitte i bilen!
Det er heller ikke uvanlig at foreldre tar med barna ut for å se på ulykker å hva som har skjedd. Det er veldig problematisk tenker Bjørn-Tore. Alle de inntrykkene man får på et skade/ulykkessted er noe barn ikke trenger. Det kan være risiko forbundet med å bevege seg rundt på et slikt område. Man kan se, høre og lukte ting som kan være vanskelig å glemme. På kurs nevner ofte voksne kursdeltagere at de ikke vet hvordan de vil reagere om man skulle komme til en ulykke, da bør man hvertfall skåne barna for de samme inntrykkene!
1Aid Norge har som tidligere beskrevet levert hjertestarteren Defibtech Lifeline AED og to hjertestarterkurs til Folkestad skole med deres ansatte og leietagere etter Stian sin hjertestans. Arbeidsgiveren til Stian, House of Control har donert dette til skolen! Røyken og Hurum avis har skrevet om saken. Utdraget under er hentet fra denne artikkelen: (lenke i bunn av saken)
Foto: Henning Jønholdt, RHA
» Rektor ved Folkestad skole, Ellen Engeland, har lenge ønsket seg hjertestarter og sier skolen også har fått tilbud om å kjøpe inn.
– Vi har takket nei for det blir en for dyr investering for oss. Men når vi fikk denne hendelsen med Stian var det ingen tvil om at dette må vi ha. Så vi er veldig glade for at bedriften hans stiller opp og gir oss dette, sier Engeland.
Tirsdag fikk både lærere, kontormedarbeidere og noen assistenter førstehjelpskurs i regi av 1Aid Norge. Daglig leder Bjørn-Tore Løvtangen sto selv for opplæringen.
Foto: Henning Jønholdt, RHA
Han sier Norge i lang tid har hengt etter når det gjelder å skaffe seg hjertestartere, men ser på kort tid at salget har tatt seg opp.
– Det er ikke lenge siden de første hjertestarterne ble utplassert på Gardermoen for eksempel. Man skal ikke lengre til Stockholm og København før man ser de overalt, så det er godt å se at vi har blitt flinkere her i landet, sier Løvtangen.
– Jeg har et generelt inntrykk av at det norske folk er flinke til å reagere som førstehjelpere. Det ser jeg både på kursene, men også etter å ha jobbet på ambulanse i flere år. Det å kjenne symptomene og vite at det kan være alvorlig er viktig, og jeg mener man skal ha lav terskel for å ringe 113, mener Løvtangen.
På kurset fikk de ansatte ved Folkestad skole innføring i hjerte- og lungeredning, og Løvtangen trekker fram BLÅS som svært viktig forutsetning for å kunne redde liv.
– Man må alltid begynne å sjekke om personen er ved bevissthet, før man sjekker luftveier, åndedrett og sirkulasjon, forteller Løvtangen.
– Burde alle skolene i Hurum ha en hjertestarter?
– Det er klart de burde det, men det er et spørsmål om kostnader. Men en hjertestans kan ramme både oss ansatte på dagtid, og de som bruker hallen på kveldstid. Det er absolutt noe som bør plasseres ut på skoler, idrettshaller og liknende plasser, sier Engelstad.
Hjertestarteren er allerede registeret og oppdatert i registeret på 113.no, og nå oppfordrer både hun og Løvtangen andre om å følge etter for å få registrert flest mulige.
– AMK-sentralen har tilgang til dette registeret og får oversikt om det er en hjertestarter i nærheten når du ringer. De kan fortelle deg hvor du må gå for å finne den, og nettopp derfor er det så viktig at flest mulig gjør den tilgjengelig. Ikke lås den inn i et skap eller gjør den utilgjengelig på andre måter, oppfordrer Løvtangen.»
KILDE: Røyken og Hurum avis: https://www.rha.no/helse/nyheter/hurum/rektor-fikk-maskinen-hun-haper-de-slipper-a-bruke/s/5-70-142432?key=2019-01-26T11%3A38%3A57.000Z%2Fretriever%2Fa70ad25e4970842b32fd81f47dc7680f83c6cfc0&fbclid=IwAR3CueKnUxcF24esRRQVN7uY5K1asTd0jN2w5fzrwINcRHulX7RNGzN6DFA
Kun HLR holdt liv i Stian i 22 minutter før ambulanse kom med hjertestarter! Nå har skolen fått Defibtech Lifeline AED og opplæring i bruk av hjertestarter, sponset av Stian sin arbeidsgiver!
Rektor Folkestad Skole: Ellen Engeland og Stian Fladby. Foto: Bjørn-Tore Løvtangen
Torsdag 20 september møter Stian Fladby (42) for første gang opp til innebandytrening med noen kamerater i gymsalen på Folkestad Skole på Hurum. Stian som er flink med kosthold og mosjon hadde ingen faresignaler å ta hensyn til denne kvelden, og det er ca 30 minutter ut i treningen det skjer. Stian faller om på banen, livløs. En blodpropp får hjertet til å stanse, og kameratene ser raskt alvoret i situasjonen, ringer 1-1-3 og starter HLR. En av kompisene er brannmann og tar raskt styringen, og de holder på med HLR frem til hjelpen kommer.
På denne tiden finnes det ingen hjertestarter i nærheten, men ambulansen kommer til stedet og kopler opp sin defibrillator som gir Stian flere såkalte strømstøt. Stian har nå ligget livløs i 22 minutter! Han våkner til og føler seg utrolig nok helt klar. «Jeg var jo egentlig klar for å sette meg i bilen og dra hjem» men beskjeden kom om at det var en hjertestans som forårsaket dette, da kom sjokket.
Stian flys i luftambulanse til Oslo universitetssykehus Ullevål hvor han behandles for blodproppen, og han kommer dagen etter til Drammen sykehus, før han også gikk igjennom rehabilitering på Godthaab Helse og rehabilitering.
Stian jobber hos House of Control på Høvik. Sjefen tok hendelsen svært tungt da han nesten mistet en god kollega, så han ønsket å gjøre noe med mangelen på hjertestarter. House of Control har derfor sponset Folkestad Skole med hjertestarter, alarmskap og to hjertestarterkurs slik at alle de ansatte på skole, SFO og nærliggende barnehage, samt flere av brukerne i hallen lærer seg å bruke denne lille livredderen.
Tirsdag 22 januar overleverte Stian hjertestarteren til Rektor Ellen Engeland. Dagen fortsatte med hjertestarterkurs for lærerne.
Praktisk trening i bruk av hjertestarter. Foto: Bjørn-Tore Løvtangen
Hjertestarteren, en Defibtech Lifeline AED ble levert av 1Aid Norge, og vi leverer også to kurs. Det første kurset er nå gjennomført for en veldig aktiv og interessert stab av ansatte ved skolen.
«Det var sterkt å høre Stian fortelle om sin opplevelse, svare på spørsmål fra salen, og overlevere hjertestarteren som en gave.» sier Bjørn-Tore Løvtangen i 1Aid Norge. «Stian er heldig som har så gode og flinke kompiser, som må ha levert HLR av en svært god kvalitet! Jeg opplever Stian som en svært hyggelig og ydmyk mann, og jeg er glad det har gått så fint som det har gjort, for det er ikke tvil om at tiden ikke var på hans side. Tiden fra hjertestans oppstår til hjertestarter er på plass å leverer det første strømstøtet er en veldig viktig enkeltfaktor for å overleve, da dette støtet er med på å gjøre noe med det elektriske kaoset som kan ha oppstått i hjertet. Men man skal ikke glemme viktigheten av god HLR, slik som har blitt gitt i dette tilfellet, da det igjen er med på å holde kroppen kunstig sirkulert med blod, og da også hjertet»
Hjertestarteren vil også bli registrert i det nasjonale hjertestarterregisteret 113.no.
KILDE:
- Stian Fladby
- Røyken og Hurum Avis
Nylig startet et eget pilotprosjekt der frivillige organisasjoner kan varsles direkte fra 113 (AMK) for å redde liv og begrense skade ved tidskritiske akuttmedisinske tilstander. Disse kalles akutthjelpere.
Norge har en av verdens beste akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Likevel dør det hvert år et betydelig antall mennesker som følge av akutt sykdom eller skade.
Hva er en akutthjelper?
Akutthjelper er en person med opplæring i førstehjelp som kan bidra ved akuttmedisinske tidskritiske tilstander – som for eksempel hjertestans, pusteproblemer, alvorlig skade/traume og bevisstløshet. Akutthjelperen har utstyr og kompetanse til å iverksette livreddende førstehjelpstiltak i påvente av ambulanse, luftambulanse eller lege.
Slik fungerer ordningen
De frivillige organisasjonene kan melde sine frivillige som akutthjelpere mens de er på vakt. Det er disse meldte akutthjelperne som varsles via AMK ved tidskritiske akuttmedisinske tilstander. Akutthjelperne har gjennomgått egen opplæring og har nødvendig førstehjelpsutstyr.
Det er kun akutthjelpere på vakt som kan varsles – og dette skjer gjerne ved større arrangementer og hendelser der det er satt opp ekstra beredskap.
Bistand fra akutthjelper kommer i tillegg til, eller i påvente av, at personell fra de øvrige akuttmedisinske tjenestene kan yte akuttmedisinsk hjelp.
Markering
Oppstarten ble markert 15. januar på Stavanger universitetssjukehus (SUS). Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen stod for åpningen – sammen med Helsedirektoratet, Norsk Folkehjelp, AMK og ambulansetjenesten ved SUS.
Pilotprosjektet er en del av den nasjonale dugnaden Sammen redder vi liv. Det er Norsk Folkehjelp som leder delprosjektet Akutthjelpere.
– Sammen redder vi liv-dugnaden skal bidra til at flere vet hva de skal gjøre når det skjer et uhell eller en ulykke. For enkeltmennesket kan dette bety liv eller død – for samfunnet betyr det økt trygghet og bedre beredskap. Akutthjelperne kan gi livreddende førstehjelp mens ambulansen er på vei. Det betyr at vi kan redde flere liv ved akutt sykdom og skade, sier eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen.
Sammen redder vi liv
Flere skal overleve hjertestans, hjerneslag, hjerteinfarkt og alvorlige ulykker. Det er utgangspunktet for dugnaden Sammen redder vi liv.
Utfallet ved de mest akutte tilstander avhenger i stor grad av kombinasjonen av tidlig iverksatte førstehjelpstiltak og tidlig diagnostikk og behandling i helsetjenesten.
Tiltaket om bistand fra personer utenfor helse- og omsorgstjenesten er omtalt i akuttmedisinforskriften – og sier at de regionale helseforetakene kan, som del av sin akuttmedisinske beredskap, inngå avtale om bistand fra akutthjelpere. Det er dette som nå skal testes ut i et eget pilotprosjekt.
KILDE: HELSE STAVANGER: https://helse-stavanger.no/om-oss/nyheter/samarbeid-med-akutthjelpere-i-frivillige-organisasjoner?fbclid=IwAR039V8UyYIsWB_nrY34cy1LGqHUghckH3G7ZetfNi93W-DcUOW-soBRDYA
1Aid Norge er nå forhandler av produktene til LESS AS!
Som forhandler kan vi levere komplette systemer, eller kun enkeltprodukter som bårer til bl.a idrettshaller og industrivern for rask, enkel og trygg evakuering.
Light Emergency Stretcher Systems:
LESS evakueringssystem består av produkter som støtter en optimal pasientevakuering med fokus på hurtig og skånsom pasientbehandling. Gjennom samarbeid med ledende redningsmiljøer, prehospitale tjenester og sanitetsorganisasjoner i Norge så vel som i utlandet, har LESS utviklet unike produkter med klare fordeler for både pasient og redningsarbeider.
Én person kan uten problemer bære inntil fem LESS bårer til ulykkesstedet slik at evakueringsarbeidet blir mest mulig effektivt.
De skadde kan raskt sikres på båren, med vanntett varmeisolasjon for kropp og hode for å begrense nedkjølingen.
Bærere kan evakuere skadde personer raskere og lettere på grunn av LESS lettvektskonstruksjon og spesialtilpassede løfteutstyr.
Gjennom hele evakueringsprosessen og frem til gjennomgått radiologisk behandling, kan pasienten bli liggende på båren. Enten det er via land, luft eller sjø, blir sikker transport av skadde gjort lettere på grunn av båresystemets lave vekt og robuste konstruksjon. Hele veien er pasienten varmeisolert.
I en skadesituasjon er det å forhindre fall i pasientenes kropstemperatur svært viktig. LESS har utviklet enkle produkter som gir pasientene en grunnleggende hypotermiforebyggende isolering.
«Fremtidsrettet beredskap for storulykker. Komplette løsninger som støtter en helhetlig strategi for pasientevakuering.
Fokus på systempakker som er intuitive, enkle løsninger, raske og funksjonelle når det står om liv. Våre systemer støtter en LEAN evakueringskjede som redder flere liv.
Våreprodukter fungerer bra hver for seg, men det er helhet satt i system som virkelig gjør våre løsninger fremragende.»
For mer informasjon om produkter eller bestilling ta kontakt på mail@1aid.no
