1Aid Norge kan nå tilby produktene til Ferno Norden som ny forhandler!

1Aid Norge ny forhandler for Ferno Norden. Bilde: Bjørn-Tore Løvtangen

Vi er glad for at denne avtalen er på plass, da Ferno Norden har et godt utvalg av produkter innenfor redning som vi ønsker å tilby våre kunder, sier Bjørn-Tore Løvtangen hos 1Aid Norge. Disse produktene samt vår opplæring vil gi våre kunder økt sikkerhet.

Ferno Norden er ledende i Norge på produkter innen redning og sikkerhet, og flere av produktene er utviklet i samarbeid med profesjonelle aktører innen utrykning, redning og sikkerhet. Produktene er av svært høy kvalitet som man kan stole på når man befinner seg i en krevende situasjon.

 

 

Gjennomfører deres industrivern reelle øvelser for industrivernet? Er dere rustet for å møte uønskede hendelser som alvorlige personskader eller katastrofe på arbeidsplassen? 1Aid Norge har god erfaring med å gjennomføre øvelse for industrivern med brann og førstehjelp som hovedelementer, vi bruker instruktører med bakgrunn fra den profesjonelle redningstjenesten, markører og sminkører med bakgrunn fra ambulansetjeneste i toppklassen som gjør hvert enkelt scenario svært reelt. Alt fra enkle scenario baserte caser til fullskala øvelser.

Bilde: Bjørn-Tore Løvtangen, 1Aid Norge

Men er det slik at alle legger til rette for slike øvelser? De fleste industrivernpliktige bedrifter vi er i kontakt med er flinke til å legge tilrette for denne type øvelser, men som det beskrives i artikkelen vi nå deler fra nso.no så ser man viktigheten av at ledelsen på toppnivå er med. Et godt samarbeid med ledelsen er med på å skape gode holdninger, et godt faglig miljø og reel trening for industrivernet. Men er det en kostnad eller en investering?

Bilde: Bjørn-Tore Løvtangen, 1Aid Norge

Her kan du lese artikkelen fra nso.no:

Skal industrivernet lykkes må ledelsen med. Industrivern koster penger, men en ulykke koster mer.

– Ledelsen ser ofte kostnader, og en brann kan koste enormt med penger for bedriften. En brann kan forårsake så store skader at en bedrift kanskje aldri kommer i gang igjen, for ikke å snakke om de menneskelige og økonomiske kostnadene en personulykke har. Forebyggende arbeid koster penger, men det lønner seg i det store bildet. Et godt oppegående industrivern kan redusere skadene, sier Preben Olsen, nestleder i industrivernet i Huntonit.

Olsen sier han har lært av sin læremester Steinar Fredriksen, industrivernleder, at toppledelsen i virksomheten er ansvarlige for beredskapsarbeidet og må budsjettere penger til industrivernet. Han sier Fredriksen har hatt mye kontakt med ledelsen, og han akter å gjøre det samme. Ledelsen blir også inkludert på noen øvelser i løpet av året.

– Steinar har vært i industrivernet på Huntonit i 45 år. Det er over halvparten av tiden industrivernet har eksistert i Norge! Han har lært meg å være ydmyk i jobben og se en sak fra flere sider. En god sjef har jobbet på gulvet. En leder må vite hvordan man jobber operativt for å forstå hvilken innsats som må settes inn for å takle en uønsket hendelse, mener Olsen.

Preben Olsen, nestleder i industrivernet i Huntonit.
Bilde: Preben Olsen

– Vær et medmenneske
Olsen begynte med sommer- og helgejobber på Huntonit i 1999 mens han tok IKT-Driftsoperatør fagbrev. Fra 2005 ble det fulltidsjobb som prosessoperatør på forskjellige maskiner som freser og pakkeanlegg. Han har vært røykdykker og brannkonstabel i Kristiansandsregionen brann og redning, avdeling Vennesla siden 2012 der han jobber deltid, og røykdykker i Huntonits industrivern siden 2013. Nestleder i industrivernet ble han i oktober i fjor.

– I 2015 hadde vi en alvorlig truckulykke. En kollega ble påkjørt. Han er tilbake i fullt arbeid, og nesten helt frisk. Da ulykken skjedde var vi en god gjeng fra industrivernet og andre ansatte som satt og pratet med ham og sørget for å holde ham varm til luftambulansen kom. Det er viktig å være et medmenneske. Egentlig bare være der for de som trenger det, sier Olsen.

Mental forberedelse
Han har tro på å øve, for alle ulykker er forskjellige. Det er et ønske å få til minst en årlig øvelse med markører som er sminket og oppfører seg så realistisk som mulig, slik at industrivernet er forberedt på slike inntrykk.

– En blir fort satt ut om en ikke har vært med på slikt før. Man må lage seg et bilde av hva er det verste som kan skje og øve på nettopp det. Det å være mentalt forberedt den dagen ulykken skjer er en stor fordel, mener Olsen.

Han legger til at å håndtere en uønsket hendelse er en stor jobb og tar mange timer. De som har gjort en innsats skal gjennom samtaler om hva som har skjedd. De må debriefes.

– Det er ofte den mest krevende del av jobben. Når adrenalinet senker seg etter innsats og de involverte kommer sammen for å evaluere og snakke om det som har skjedd, det er en jobb det og, mener Olsen.

Han ser veldig lyst på å fortsette jobben med industrivernet og de utfordringene det måtte gi. Han sier industrivernet har en fantastisk bra kompetanse med blant annet tre profesjonelle røykdykkere fra Kristiansandsregionen brann og redning. Og med ledelsen på laget, vil dette bli en spennende fremtid, avslutter Olsen.

Skrevet av: Elizabeth Kvie Lundevall, NSO

Foto: Preben Olsen, Huntonit.

Kilde: https://nso.no/ledelsen-ma-lede-arbeidet/

ÅSTEDSTURISTER ET ØKENDE PROBLEM

Telefonen skal benyttes til varsling, ikke som kamera! Dessverre ser man nå en økende trend av tilskuere på skadesteder som filmer og tar bilder. Et stort problem er det når disse «åstedsturistene» filmer for egen sosial vinning, går i veien for nødetatene og ikke yter førstehjelp sier Bjørn-Tore Løvtangen hos 1Aid Norge. I værste fall går liv tapt!

Foto: Jose Carlos Pessoa Figueiredo

Journalister og fotografer gjør oftest en god jobb med å dekke saker i media som omhandler skade og ulykkessteder. Det er ingen grunn til at privatpersoner på et skadested skal gå rundt med telefon for å filme å ta bilder. Man skal være klar over hvor sårbare pasientene er, og vi må aldri glemme viktigheten av tidlig førstehjelp på et skadested. Målet må alltid være å redde liv! Vi har jo lest historier om pårørende som får høre om alvorlige ulykker via sosiale medier der nære er alvorlig skadd og drept og man kan jo bare tenke seg selv hvordan det oppleves.

Tenk sikkerhet!

Har man de rette tankene med seg når man spoler av gårde for å ta film eller bilder? Om man har helt feil fokus kan det også gå utover deg selv. Det er alltid viktig å tenke sikkerhet på et skadested. For deg selv og de rundt deg. Med telefonen i hånda, tittende inn i en liten skjerm så er ikke fokuset der det skal være sier Bjørn-Tore. Jeg hører noen bruker unnskyldinger som «Det er så mange der, så de har sikkert kontroll» eller «Jeg vet jo ikke hva jeg skal gjøre». Da er oppfordringen klar. Skulle det ikke være behov for deg inne på skadestedet hjelp gjerne til med sikkerheten rundt ulykken, men forhør deg alltid. Er du først fremme er det viktigste at du tenker sikkerhet, varsler og starter livreddende førstehjelp, telefonen skal benyttes til å ringe nødtelefon, ikke fotografere. Husk også at du som sjåfør som passerer et skadested skal ha hendene på rattet, ikke rundt telefonen for å knipse bilder eller filme i forbifarten.

La barna sitte i bilen!

Det er heller ikke uvanlig at foreldre tar med barna ut for å se på ulykker å hva som har skjedd. Det er veldig problematisk tenker Bjørn-Tore. Alle de inntrykkene man får på et skade/ulykkessted er noe barn ikke trenger. Det kan være risiko forbundet med å bevege seg rundt på et slikt område. Man kan se, høre og lukte ting som kan være vanskelig å glemme. På kurs nevner ofte voksne kursdeltagere at de ikke vet hvordan de vil reagere om man skulle komme til en ulykke, da bør man hvertfall skåne barna for de samme inntrykkene!

 

 

 

 

1Aid Norge har som tidligere beskrevet levert hjertestarteren Defibtech Lifeline AED og to hjertestarterkurs til Folkestad skole med deres ansatte og leietagere etter Stian sin hjertestans. Arbeidsgiveren til Stian, House of Control har donert dette til skolen! Røyken og Hurum avis har skrevet om saken. Utdraget under er hentet fra denne artikkelen: (lenke i bunn av saken)

Foto: Henning Jønholdt, RHA

» Rektor ved Folkestad skole, Ellen Engeland, har lenge ønsket seg hjertestarter og sier skolen også har fått tilbud om å kjøpe inn.

– Vi har takket nei for det blir en for dyr investering for oss. Men når vi fikk denne hendelsen med Stian var det ingen tvil om at dette må vi ha. Så vi er veldig glade for at bedriften hans stiller opp og gir oss dette, sier Engeland.

Tirsdag fikk både lærere, kontormedarbeidere og noen assistenter førstehjelpskurs i regi av 1Aid Norge. Daglig leder Bjørn-Tore Løvtangen sto selv for opplæringen.

Foto: Henning Jønholdt, RHA

Han sier Norge i lang tid har hengt etter når det gjelder å skaffe seg hjertestartere, men ser på kort tid at salget har tatt seg opp.

– Det er ikke lenge siden de første hjertestarterne ble utplassert på Gardermoen for eksempel. Man skal ikke lengre til Stockholm og København før man ser de overalt, så det er godt å se at vi har blitt flinkere her i landet, sier Løvtangen.

– Jeg har et generelt inntrykk av at det norske folk er flinke til å reagere som førstehjelpere. Det ser jeg både på kursene, men også etter å ha jobbet på ambulanse i flere år. Det å kjenne symptomene og vite at det kan være alvorlig er viktig, og jeg mener man skal ha lav terskel for å ringe 113, mener Løvtangen.

På kurset fikk de ansatte ved Folkestad skole innføring i hjerte- og lungeredning, og Løvtangen trekker fram BLÅS som svært viktig forutsetning for å kunne redde liv.

– Man må alltid begynne å sjekke om personen er ved bevissthet, før man sjekker luftveier, åndedrett og sirkulasjon, forteller Løvtangen.

– Burde alle skolene i Hurum ha en hjertestarter?

– Det er klart de burde det, men det er et spørsmål om kostnader. Men en hjertestans kan ramme både oss ansatte på dagtid, og de som bruker hallen på kveldstid. Det er absolutt noe som bør plasseres ut på skoler, idrettshaller og liknende plasser, sier Engelstad.

Hjertestarteren er allerede registeret og oppdatert i registeret på 113.no, og nå oppfordrer både hun og Løvtangen andre om å følge etter for å få registrert flest mulige.

– AMK-sentralen har tilgang til dette registeret og får oversikt om det er en hjertestarter i nærheten når du ringer. De kan fortelle deg hvor du må gå for å finne den, og nettopp derfor er det så viktig at flest mulig gjør den tilgjengelig. Ikke lås den inn i et skap eller gjør den utilgjengelig på andre måter, oppfordrer Løvtangen.»

 

KILDE: Røyken og Hurum avis: https://www.rha.no/helse/nyheter/hurum/rektor-fikk-maskinen-hun-haper-de-slipper-a-bruke/s/5-70-142432?key=2019-01-26T11%3A38%3A57.000Z%2Fretriever%2Fa70ad25e4970842b32fd81f47dc7680f83c6cfc0&fbclid=IwAR3CueKnUxcF24esRRQVN7uY5K1asTd0jN2w5fzrwINcRHulX7RNGzN6DFA

 

Kun HLR holdt liv i Stian i 22 minutter før ambulanse kom med hjertestarter! Nå har skolen fått Defibtech Lifeline AED og opplæring i bruk av hjertestarter, sponset av Stian sin arbeidsgiver!

Rektor Folkestad Skole: Ellen Engeland og Stian Fladby. Foto: Bjørn-Tore Løvtangen

Torsdag 20 september møter Stian Fladby (42) for første gang opp til innebandytrening med noen kamerater i gymsalen på Folkestad Skole på Hurum. Stian som er flink med kosthold og mosjon hadde ingen faresignaler å ta hensyn til denne kvelden, og det er ca 30 minutter ut i treningen det skjer. Stian faller om på banen, livløs. En blodpropp får hjertet til å stanse, og kameratene ser raskt alvoret i situasjonen, ringer 1-1-3 og starter HLR. En av kompisene er brannmann og tar raskt styringen, og de holder på med HLR frem til hjelpen kommer.

På denne tiden finnes det ingen hjertestarter i nærheten, men ambulansen kommer til stedet og kopler opp sin defibrillator som gir Stian flere såkalte strømstøt. Stian har nå ligget livløs i 22 minutter! Han våkner til og føler seg utrolig nok helt klar. «Jeg var jo egentlig klar for å sette meg i bilen og dra hjem» men beskjeden kom om at det var en hjertestans som forårsaket dette, da kom sjokket.

Stian flys i luftambulanse til Oslo universitetssykehus Ullevål hvor han behandles for blodproppen, og han kommer dagen etter til Drammen sykehus, før han også gikk igjennom rehabilitering på Godthaab Helse og rehabilitering.

Stian jobber hos House of Control på Høvik. Sjefen tok hendelsen svært tungt da han nesten mistet en god kollega, så han ønsket å gjøre noe med mangelen på hjertestarter. House of Control har derfor sponset Folkestad Skole med hjertestarter, alarmskap og to hjertestarterkurs slik at alle de ansatte på skole, SFO og nærliggende barnehage, samt flere av brukerne i hallen lærer seg å bruke denne lille livredderen.

Tirsdag 22 januar overleverte Stian hjertestarteren til Rektor Ellen Engeland. Dagen fortsatte med hjertestarterkurs for lærerne.

Praktisk trening i bruk av hjertestarter. Foto: Bjørn-Tore Løvtangen

Hjertestarteren, en Defibtech Lifeline AED ble levert av 1Aid Norge, og vi leverer også to kurs. Det første kurset er nå gjennomført for en veldig aktiv og interessert stab av ansatte ved skolen.

«Det var sterkt å høre Stian fortelle om sin opplevelse, svare på spørsmål fra salen, og overlevere hjertestarteren som en gave.» sier Bjørn-Tore Løvtangen i 1Aid Norge. «Stian er heldig som har så gode og flinke kompiser, som må ha levert HLR av en svært god kvalitet! Jeg opplever Stian som en svært hyggelig og ydmyk mann, og jeg er glad det har gått så fint som det har gjort, for det er ikke tvil om at tiden ikke var på hans side. Tiden fra hjertestans oppstår til hjertestarter er på plass å leverer det første strømstøtet er en veldig viktig enkeltfaktor for å overleve, da dette støtet er med på å gjøre noe med det elektriske kaoset som kan ha oppstått i hjertet. Men man skal ikke glemme viktigheten av god HLR, slik som har blitt gitt i dette tilfellet, da det igjen er med på å holde kroppen kunstig sirkulert med blod, og da også hjertet»

Hjertestarteren vil også bli registrert i det nasjonale hjertestarterregisteret 113.no.

 

KILDE:

  • Stian Fladby
  • Røyken og Hurum Avis