Nyheter

 

Barn mer skadeutsatt enn før

Fysioterapeut Stine M. Emilsen driver basistrening for unge på Vikings skolefrididsordning for å forebygge skader.

Fotballen står for en av tre idrettsskader i Norge – og barn er mer utsatt enn før.

En av tre som årlig pådrar seg idrettsskade i Norge er barn i alderen 7-17 år. Fotballen står alene for en tredjedel av skadene.

Fysioterapeut Stine M. Emilsen ved fotballfritidsordningen i Viking, mener trenere og ledere har for lite interesse og kunnskap om forebyggende skadetrening.

– De fleste trenere ute i klubbene er gjerne frivillige foreldre som har drevet med idrett selv og som føler de kan bidra med sitt. Basistrening og skadeforebygging er noe man har mindre kompetanse på, sier Emilsen.

Reaksjoner

Emilsen har fått mange reaksjoner også innad i Viking på at hun prioriterer basistrening blant de unge. Hun tror årsaken er at fotballen i mange år har vært for mannsdominert og ensidig opptatt av fotballtrening.

Emilsen mener klubbene trenger å rekruttere flere trenere fra andre idretter for å redusere antall skader.

Fysioterapeut Stine M. Emilsen tror mange trenere i aldersbestemte lag har for liten interesse og kunnskap om trening som motvirker skader.

Foto: Ståle Frafjord

Turn

– Man trenger ikke ha spilt fotball selv for å gjøre en god jobb i en fotballklubb. Kanskje må man søke en mor eller far som har drevet med eksempelvis turn – som er fantastisk god trening. De kan masse om denne typen trening som aktive og unge fotballspillere trenger, sier Emilsen.

Alternativ trening vil gjøre unge mer atletiske, gi færre skader og bedre fotballspillere, mener Emilsen.

Baksiden

Idrettsskader koster det norske samfunnet mellom 35 og 40 milliarder årlig, fortalte NRK i går.

Skadene er baksiden av medaljen i et samfunn der stadig flere driver organisert idrett.

Fotballen står for en tredjedel av idrettsskadene og unge er svært utsatt.

Foto: Ståle Frafjord

Mål

Stine Emilsen har ansvar for trening bland barneskoleelever på Vikings egen fotball-SFO.

Fotballfritidsordningen samler 120 barn med ulik ambisjonsnivå. Emilsen krever at treningen skal være allsidig – forebygging av skader er et av hovedmålene.

Skremt

Unge trenger denne type trening mer enn noen gang, mener Emilsen.
– Jeg blir veldig skremt når jeg får inn 9-åringer som har innskrenket bevegelighet i hofteleddsbøyer og baksiden av lår og som har svak muskulatur i rygg og mage. Årsaken er rett og slett at man er i for lite bevegelse. De som trener mye må trene riktig for ikke å få belastningsskader, sier Emilsen.

Skremt

Barn leker mindre organisert og sitter mer foran pc, tv og dataspill. De er mindre bevegelige og mer mottakelige for skader enn tidligere, men mange trener likevel desto mer organisert i sin idrett.

I motsetning til svært mange andre klubber har Viking ressurser til både å ansatte profesjonelle trenere og et forebyggende støtteapparat. Idrettsforsker Grethe Myklebust ved Senter for idrettsskadeforskning sa til NRK i går at kompetansen for å forebygge skader i idretten er for dårlig ute i klubbene.

Kan ikke løpe

Tidligere landslagsmålvakt i fotball, Erik Thorstvedt, har hatt skader fra topp til tå. Bare i løpet av sine sju år i Tottenham ble han operert tretten ganger. I dag kan han ikke løpe lenger, men er trener for et elitelag av 13-14 åringer i Viking. Fokuset på forebyggende trening er som natt og dag i forhold til da han selv var ung, mener Thorstvedt.

– Det fysiske har et stort fokus, men i Viking gjelder nok det de som trener veldig mye. For dem som trener to ganger i uken for å ha det kjekt, er det nok betydelig mindre – om enn noe, sier Thorstvedt.

Høyere

Tidligere landslagsmålvakt Erik Thorstvedt mener alternativ trening vil skape flere gode fotballspillere.

Foto: Ståle Frafjord

Fotballen går raskere og er blitt tøffere – også for de yngste. Treningsmengdene er også langt høyere. Unge spillere i Viking kan i dag trene organisert åtte-ni ganger i uken. Det har også en bakside.

– Det er begrenset hvor mye en kan stå utpå en fotballbane å ta i mot skudd. Men det er nesten ingen begrensinger i hvor mye man kan holde på med alternativ trening – som ikke er så belastende – men som gjør at man er i stand til å tåle mer av den andre treningen, sier Thorstvedt.

Kilde: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland

Barnehage barn kan også lære førstehjelp

En fersk studie viser at selv små barn er i stand til å lære og utføre førstehjelp.

Undersøkelsen er utført ved Haukeland sykehus i Bergen, og omtalt i tidsskriftet Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine. Ti fire- og femåringer ved en barnehage i Bergen ble lært førstehjelp ved hjelp av noe som heter fem-fingerregelen: Se på en person, snakke med dem, røre ved dem for å forsøke å vekke dem, ringe etter hjelp og til slutt være der for å gi dem støtte.

Barna lærte også å legge en person i stabilt sideleie og hvordan man skal holde luftveiene åpne.

To måneder etter kurset, ble ungene testet hvor de måtte gi førstehjelp til en person som tilsynelatende hadde vært i en sykkelulykke.

- De var fortsatt i stand til å finne ut om en person var bevisstløs eller sov, og om den forulykkede pustet. Ungene husket også nummeret til AMK-sentralen og de klarte å gi en tydelig beskrivelse på hvor de befant seg, sier doktor Bollig ved kirurgisk avdeling på Haukeland universitetssykehus ifølge tidsskriftet.

I en annen test latet førskolelæreren som hun svimte av. Da gikk barna sammen og la henne i stabilt sideleie.

I løpet av de neste sju månedene ble barna fulgt, observert og testet i hverdagen. Mens flere av barna effektivt brukte førstehjelpen de hadde lært, var det noen barn som ikke viste interesse, oftest fordi de fryktet å gjøre noe feil. I en uformell testgruppe klarte riktignok alle barna å utføre førstehjelp.

Undersøkelsen viste også at barna ble mer hjelpsomme og empatiske.

- Opplæring i førstehjelp bør begynne i barnehagen via lek, og bli forsterket i skolen for å øke selvtilliten og oppmuntre folk til å yte førstehjelp når det trengs. Fordelene ved å lære førstehjelp er todelt: et barn kan være den første som kommer til et ulykkessted, og det å lære førstehjelp kan oppmuntre barna til å bli ansvarsfulle voksne som hjelper til i nødssituasjoner, sier Bollig.

Kilde: http://www.utdanning.ws

Var der for skadet kollega

«En arbeider pådro seg mindre skader da han falt fire meter ned i en sjakt på Hunsfos fabrikker i Vennesla. Ifølge politiet var både lege og ambulanse raskt på stedet.» … Men industrivernet var der med én gang!

Tekst: Harald J. Bergmann

Foto: Privat og Harald J. Bergmann

Saken ved Hunsfos Fabrikker ble først omtalt i Fædrelandsvennen 8. februar. Les oppslaget her før du leser artikkelen nedenfor.

Hunsfos Fabrikker er en tradisjonsrik treforedlings-bedrift i Vennesla utenfor Kristiansand. I dag har den 130 ansatte, er i beredskapsklasse II med blant annet forsterket førstehjelp. I alt er 28 personer med i industrivernet.

Tommy Slåen er industrivernleder og HMS-sjef på Hunsfos.

Rykket ut umiddelbart

– Når jeg leser oppslaget i avisen ser det ikke ut som om industrivernet var til stede i det hele tatt. Hvor var beredskapen, Tommy?

– Jo, selvfølgelig var det industrivern til stede. Kort forklart; en operatør ramlet ned i en sjakt. Han klarte selv å varsle sin avdeling som ringte bedriftens interne nødnummer. Når meldingen kom inn rykket umiddelbart en fra industrivernet ut. Resten av industrivern på jobb ble varslet, samt meg som leder. Så vi var fem industrivernere til stede: Jeg som industrivernleder, skiftleder som også er innsatsleder og tre mannskaper.

Akuttveske

–Og dere fikk brukt førstehjelpskunnskapene deres?

– Absolutt! Innsatslederen på skiftet fikk med seg akuttveske ved utrykning. Vi fikk ikke med oss hjertestarter og båre, men dette kunne nåes raskt. Pasienten ble raskt stabilisert og undersøkt, og ikke minst roet ned og dekket med pledd, beroliger Slåen.

Ettermøte

– Da rakk dere å hjelpe den skadde før han ble hentet av ambulansen?

– Lege var temmelig raskt på plass, og det samarbeidet gikk veldig bra. Ambulansen var der cirka 25 minutter etter ulykken. Nå skal vi ha et ettermøte med alle de involverte, industrivern, operatører og bedriftshel

setjenesten. Det er som du vet alltid rom for forbedringer i varslingsrutiner, utrykning og liknende. Og så har vi god erfaring med dette å få pratet sammen – om alle opplevelser rundt ulykken.

– Synd at ikke avisen kunne nevne at beredskapen deres var i aksjon, slik at de også fikk litt oppmerksomhet?

– Enig. Det er som regel sånn det er. Men det viktigste er at skaden ikke ble verre! sier en stolt industrivernleder.

Kilde: www.nso.no

Færre hardt skadd i trafikken i 2010

673 personer ble hardt skadd på norske veier i 2010, og 210 personer mistet livet, viser foreløpige tall. I desember omkom 14 personer.

Vi må tilbake til 1955, da antall omkomne var 213, for å finne registrerte årlige tall for trafikkdrepte på et tilsvarende nivå. Til sammenlikning var det om lag 280 000 motorkjøretøyer på veiene i 1955, mot om lag 3,5 millioner i 2010. Ifølge de endelige tallene for 2009 ble 751 hardt skadd i trafikken, mens 212 personer omkom.

Ulykkestallene har en tendens til å variere mye fra et år til et annet. Ved å sammenlikne utviklingen over en tiårsperiode, er det mulig å gi et inntrykk av de langsiktige trendene. I tiårsperioden 2001-2010 har det i gjennomsnitt vært 250 omkomne og 926 hardt skadd i trafikken, sammenliknet altså med henholdsvis 210 omkomne og 673 hardt skadde i 2010.

Møteulykkene tar fortsatt flest liv

I 2010 omkom 87 personer i møteulykker. Dette tilsvarte 41 prosent av alle som omkom i trafikken. 67 personer mistet livet i utforkjøringsulykker, en andel av alle på 32 prosent. Nesten tre firedeler av alle som omkom i trafikken i 2010, omkom altså enten i en møteulykke eller utforkjøringsulykke. Andelen som omkommer i møteulykker har vært uendret de siste årene, og gjennomsnittsandelen for femårsperioden 2006-2010 var også på 41 prosent.

219 personer ble hardt skadd i møteulykker i 2010, mens 233 ble hardt skadd i utforkjøringsulykker. Dette tilsvarer en andel på henholdsvis 33 og 35 prosent av alle hardt skadde. De tilsvarende tallene for 2009 var 246 hardt skadd i møteulykker og 222 hardt skadd i utforkjøringsulykker.

Over halvparten av de drepte var bilførere

Den foreløpige ulykkesstatistikken for 2010 viser at 113 bilførere mistet livet, mens 286 ble hardt skadd. De tilsvarende tallene for 2009 viste at 98 bilførere omkom, mens 305 ble hardt skadd. Av de øvrige omkomne i trafikken i 2010 var 39 bilpassasjerer, 26 var motorsyklister, 5 var syklister, 21 var fotgjengere, mens 6 var i andre trafikantgrupper.

Av de 113 bilførerne som mistet livet i 2010 var hele 96 menn. Av de 286 som ble hardt skadd var 205 menn.

Få barn ble trafikkdrept i 2010

5 barn under 16 år mistet livet i trafikken i 2010, mens 39 ble hardt skadd. I 2009 viste de tilsvarende foreløpige tallene 8 omkomne og 58 hardt skadde i denne aldersgruppen.

49 ungdommer i alderen 16-24 år omkom i trafikken i 2010. 176 ble hardt skadd. Gjennomsnittet for 5-årsperioden 2006-2010 var 54 omkomne i denne aldersgruppen. Av de omkomne var 36 menn, mens 130 menn ble hardt skadd. Dette tilsvarer en andel menn på 73 prosent både for drepte og hardt skadde.

Flest omkomne i Hordaland

De foreløpige tallene viser at 22 personer omkom i veitrafikkulykker i Hordaland i 2010. 21 personer omkom i Nordland og 18 i Akershus.

Mange omkomne fotgjengere i desember

I desember 2010 omkom 6 fotgjengere i trafikken mot 1 i 2009. Av de andre omkomne i desember var 7 bilførere og 1 bilpassasjer.

Den foreløpige oversikten for desember viser at politiet registrerte 486 ulykker med personskade på norske veier. 14 personer omkom og 44 ble hardt skadd i disse ulykkene. Tilsvarende foreløpige tall for desember 2009 var 17 omkomne og 55 hardt skadde. Tallet på hardt skadd ble senere justert til 63.

Tall fra politiet Statistikken omfatter bare ulykker som er meldt til politiet. Det medfører at mindre alvorlige ulykker og skader er underrepresentert i skadetallene. Foreløpige tall viser at om lag 22 prosent av personene som har blitt skadd i trafikken i 2010, hadde ukjent skadegrad i politirapportene. Personer med uoppgitt skadegrad er medregnet i det totale tallet på skadde personer. Mange av disse kan i ettertid vise seg å være uskadde. Kilde: http://www.ssb.no/vtu/

47 omkom i arbeidsulykker i 2010

Artikkel publisert av arbeidstilsynet 12.01.2010:

Arbeidstilsynet har registrert at 47 omkom på jobb i 2010. Tilsvarende tall for 2009 var 42, mens gjennomsnittet de ti foregående årene er 43 personer.

- Det er bekymringsfullt at trenden fra før årtusenskiftet med nedgang i antall arbeidsskadedødsfall virker å ha stoppet opp. Ingen skal dø på grunn av jobben sin, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.Det er fire hovednæringer som skiller seg ut med flest arbeidsskadedødsfall. I transport og lagring døde ni personer, mot 12 i 2009. I bygg og anlegg døde også ni personer, mot 11 i 2009. I primærnæringene døde åtte personer i 2010 mot sju i 2009. I industrien døde seks personer, mot åtte i 2009.Spesielt for 2010 var at det skjedde det to ulykker hvor flere personer døde. Det gjelder ulykkene den 28. januar hvor fire personer omkom da et helikopter styrtet i sjøen og den 24. mars da tre menn omkom da tomme containervogner ukontrollert trillet fra Alnabru og endte opp i terminalbygningen til containerterminalen i Oslo havn.

I helikopterulykken er den omkomne piloten ikke med i Arbeidstilsynets samlede tall da flygende personell hører til Luftfartstilsynets myndighetsområde. Arbeidstilsynet fører ikke statistikk over døde offshore, i fiske (unntatt havbruk), i sjøfart og flygende personell.

Når det gjelder ulykkestyper døde 12 personer i klemt/fanget-ulykker, ni i trafikkulykker, seks i sammenstøt/påkjørsel, seks som følge av støt/treff av gjenstand, mens fem døde i fallulykker.

41 prosent av de døde var i alderen 40-54 år og gjennomsnittsalderen for de omkomne var 49 år. Fire av de omkomne var i alderen 20-25 år. To av de omkomne var kvinner. Den ene kvinnen omkom i den nevnte helikopterstyrten og den andre arbeidet i jordbruket.

Arbeidstilsynet vil i løpet av første kvartal gi ut en egen rapport med mer detaljert beskrivelse av ulykkene som førte til arbeidsskadedødsfall i 2010.

Nye retningslinjer for gjenoppliving

NRR presenterer nye nasjonale retningslinjer for resuscitering.

Den nye internasjonale Guidelines for Cardiopulmonary Resuscitation ble publisert samtidig 18. oktober 2010 i tidsskriftene ”Resuscitation” (Europa) og ”Circulation” (USA).

Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) har i samråd med ledende akuttmedisinske miljøer på universitetssykehusene gått gjennom anbefalingene og legger her fram de reviderte norske retningslinjene for både basal og avansert hjerte-lungeredning både for barn og for voksne.

Der er fortsatt noen forskjeller mellom de norske retningslinjene og ERCs Guidelines, spesielt i AHLR. Ulikhetene framgår av de enkelte kapitlene i de norske retningslinjene, og utdypes ytterligere i vedlegget ”Hvorfor er AHLR-algoritmen i Norge annerledes”.

NRR og Norsk Førstehjelpsråd anbefaler at de nye norske retningslinjene implementeres fra 1.januar 2011 og framover, selv om det vil ta noe mer tid å revidere alle aktuelle læreprogrammer og algoritmeplakater.

Det planlegges ikke noen sentral opplæringsprosess fra NRR sin side fordi endringene fra de gjeldende retningslinjer ikke er så store. Fagansvarlig personell i helsevesenet og personell med ansvar for opplæring, kursorganisasjoner o.l. bør kunne tilegne seg endringene ved å gå nøye gjennom stoffet som nå foreligger fra NRR, og kan så implementere de nye retningslinjene i egne organisasjoner og tjenester etter hvert som utøvende personell oppdateres faglig.

Mange av anbefalingene fra 2005 gjelder fortsatt, enten fordi det ikke foreliger ny forskning eller fordi ny forskning har styrket tidligere funn og konklusjoner. Endringene er derfor langt mindre omfattende enn ved guidelinesrevisjonen i 2005/2006.

De nye norske retningslinjene  for barneresuscitering og nyfødtresuscitering forventes dessverre ikke ferdige før utpå nyåret, og de vil da også publiseres på nrr.org.

Kristian Lexow, overlege
Leder, Norsk Resuscitasjonsråd

Kilde: www.nrr.org

Her finner du også de nye retningslinjene.

Ulykker i hjemmet

De fleste ulykkene skjer faktisk i hjemmet.Hver uke dør omtrent ni mennesker i trafikken i Norge, og til sammenlikning dør 20 personer i hjemmeulykker i løpet av samme periode. Det betyr tre mennesker per dag!Når det gjelder skader, er disse tallene også overraskende store. Hvert år trenger mer enn 120 000 nordmenn legebehandling på grunn av skader. Skader på grunn av vold er ikke med her.Norge er på ulykkestoppen blant de nordiske landene, og antallet hjemmeulykker i landet vårt er dessverre økende. Vi kan bare tenke oss til hva dette betyr av unødig lidelse for de som skader seg. Jeg tror at man kan gjøre mye selv for å unngå ulykker.

Hvor skjer ulykkene?

De skjer over hele huset – og i hagen.Inne i huset skjer de fleste der man oppholder seg mest. Det betyr at de fleste skjer i stua og soverommet, litt færre i trappa, på kjøkkenet og på badet.

Men hvis vi tenker på hvor liten tid vi oppholder oss for eksempel i trappa eller på badet hver dag, så kan man si at sannsynligheten for at man skal skade seg der kanskje er minst like stor som i stua.

Hva er årsakene til at ulykkene skjer?

Det er mye de samme årsakene som går igjen når man ser på hvorfor ulykkene skjer.Når det gjelder fall, er årsakene blant annet løse tepper, glatte gulv, verktøy som svikter og manglende ferdigheter hos brukeren.

For ulykker som skjer blant barn og eldre er det spesielle årsaker.

Kilde: helsenett.no